Leder om politireformen:

«Et opprop for stillstand»

Styrket: Politiet er styrket de senere årene gjennom nye årsverk og samling av politiressurser. Politireformen er kanskje ikke perfekt, men den er ingen fiasko. Ill. foto: NTB Scanpix  Foto: Schrøder, Tor Erik

Det er vanskelig å se hvordan dette gir en svekket beredskap

Leder

Over 100 Ap-ordførere over hele landet har signert et opprop med kritikk av nærpolitireformen. Nye SSB-tall som viste at 192 kommuner har fått færre politiårsverk skal ha fått begeret til å renne over. «Det er gøy», sier en av ordførerne til ABC Nyheter etter at tallet på signaturer ble tresifra.

Fullt så «gøy» er det ikke at ordførerne lar seg forbløffe av resultatet av forliket deres eget parti var med på i Stortinget. Trodde de at ingen kommuner skulle miste politiårsverk, er det mest trist. Flyttingen av årsverk internt i politidistriktene er nemlig helt i tråd med dette forliket.

Det er mye man kan kritisere regjeringen, politiet og reformen for, men ikke dette. I reformen var det forutsatt at ressurser skulle samles og at lensmannskontorer skulle legges ned for å styrke beredskapen og modernisere politiet.

Sjølsagt skal man ta misnøyen vi ser blant politiansatte på alvor. Det samme gjelder enkelttilfeller med urimelig lang responstid. Reformen er heller ingen fasit på en perfekt organisering av politiet, og den må evalueres og justeres.

Ser vi på SSB-tallene forteller de derimot om en organisering i tråd med Stortingets intensjoner. I Møre og Romsdal har riktignok 14 kommuner fått færre politiårsverk fra 2016 til 2018, men ti har hatt økning. Den største økningen finner vi i byene, og i dette ligger det en viss sentralisering. Men samtidig har distriktet fått 110 nye politiårsverk.

Det er vanskelig å se hvordan dette gir en svekket beredskap. Det er også vanskelig å fatte at ordførere trodde samling av ressurser for å løse nye oppgaver skulle skje uten at det ble færre politifolk i noen kommuner. Det betyr imidlertid ikke at disse kommunene har fått en dårligere polititjeneste.

«Alt kan ikke bli bedre, og alt kan ikke gjøres på én gang», skriver Direktoratet for forvaltning og IKT i en evaluering. Noe er blitt dårligere, burde det kanskje også stått. Reformarbeidet må derfor videreføres og politiet styrkes ytterligere. Men den massive slakten enkelte gir reformen, er forfeilet.

Faktum er at politiet er styrket i kampen mot for eksempel internettkriminalitet og nettovergrep. Beredskapen er også styrket, slik blant annet Gjørv-kommisjonen etterlyste etter 22. juli-terroren. Summen er et bedre og mer moderne politi, også for kommuner som har mistet lensmannen.