Når utslippene av klimagasser stiger, til tross for ambisiøse mål om det motsatte, viser det at vi må ta mer kraftfulle grep. Skal vi nå målene vi har satt oss, har vi ingen tid å miste. Vi tåler ikke flere nye år uten nedgang i utslippene.

Skal vi øke ambisjonene, slik regjeringen har gjort forslag om, tåler vi det enda mindre. Det er ikke lenge igjen til 2030. Innen da har vi forpliktet oss til å kutte 40 prosent i klimautslippene sammenlignet med 1990. Regjeringen mener at vi må øke dette til 55 prosent, i en bindende avtale med EU.

Tallene for hvor mye vi slipper ut i dag, viser at vi har uendelig langt igjen til begge mål. Derfor er det nå ikke nye politiske mål eller en ny, mer forpliktende avtale med EU som virker.

Det er ikke nye krav til rapportering som får pila til å peke bratt nok nedover. Snakk løser ikke noen klimakrise. Nå må vi handle, også om det svir.

Statistisk sentralbyrås foreløpige tall for 2018 ble offentliggjort mandag. De viser altså at våre utslipp av klimagasser var på nær 53 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er 1,74 millioner tonn høyere enn i 1990, en økning på 3,4 prosent. Sjøl om utslippene har flatet ut de siste årene, krever det ikke store matematikkferdigheter å finne ut at dette ikke går i hop.

Norge er, i motsetning til land det er naturlig å sammenligne seg med, langt flinkere til å snakke om klimakutt enn å gjøre noe med det. Et land som Sverige har kuttet sine utslipp med over 25 prosent målt mot 1990. EUs klimagassutslipp er redusert med rundt 22 prosent.

Forklaringen på at vi henger etter, er både enkel og god. Forskjellen handler om at vi er en stor oljenasjon, og at vi har økt produksjonen kraftig de siste tiårene. Fra 1990 og fram til i dag har utslippene fra denne sektoren økt med nær 80 prosent.

Sjølsagt er det en viss trøst i at det kunne vært verre. Framskrivingene for ti år tilbake, pekte mot et langt høyere utslipp enn det vi har i dag. Tiltakene som er gjennomført, har altså virka til å hindre en kraftig økning. I forhold til målene vi har satt oss, er imidlertid både dette og den gode forklaringa til liten hjelp.

Det lover ikke godt for en norsk spurt at kampen mot bompenger seiler opp som den heiteste saka i årets valgkamp. Foran det danske folketingsvalget er klima en av sakene velgerne er mest opptatt av. I valget til EU-parlamentet ble De grønne en av de store vinnerne.

Gapet mellom der vi står i dag og det som er målet er langt større for oss enn for våre naboland. Vi må derfor ta mer kraftfulle grep. Ligger du sist i feltet på en 10.000-meter, kan en god spurt gjøre mye. Ligger du langt bak, bør du imidlertid ikke utsette denne til siste runde.