Pasienter som blir plassert i korridoren på sjukehuset i Ålesund får ei lita bjelle som de kan ringe i når de trenger hjelp. Denne bjella har gitt navnet til aksjonen som ble gjennomført av de ansatte i går for å varsle om sterk uro for konsekvensene av sjukehuskuttene. Det var en fredelig aksjon, med et sterkt og alvorlig budskap.

Styret i Helse Møre og Romsdal vedtok sist onsdag å kutte 85 millioner kroner, og det tilsvarer 130 årsverk. Nedbemanninga vil ramme både akuttbehandling, kirurgi, rehabilitering, psykisk helse, avdeling for kvinner, barn og ungdom, diagnostikk og ulike stabsfunksjoner.

Fordelinga av kutt er dels basert på avdelingsstørrelse, og dels på hvor mye budsjettet er overskredet.

Når de ansatte roper varsku og forteller at kuttene vil gå utover pasienttilbudene, er det grunn til å lytte. De som jobber nærmest pasientene har viktig kunnskap som må formidles videre.

Ansatte ønsker å bidra til større åpenhet i prosessen, og det er det stort behov for.

Mye av den interne saksutredningen har vært unntatt offentlighet, og det gjør det vanskelig for ansatte og publikum å følge med.

Under styremøtet sist onsdag argumenterte styremedlem Hilde Furnes Johannessen for at det burde utarbeides analyse av hva som er mulig å spare basert på beste praksis i Helse Møre og Romsdal.

Hun mente en slik analyse burde ligge til grunn for forslagene om innsparing, men ble nedstemt. Det er tidligere blitt hevdet at hvis alle sjukehusavdelingene fulgte beste praksis, ville foretaket gå med et klart overskudd. I dag er forskjellene store, og noen har det mer travelt enn andre.

Det er ingen tvil om at Helse Møre og Romsdal må gjøre noe for å få kontroll på økonomien. Foretaket styrer i år mot et merforbruk på 100 millioner kroner.

Men det er stor uro for at kuttene rammer vilkårlig, og at det er feil medisin som er foreskrevet. Mangel på informasjon og konsekvensanalyser skaper utrygghet, og mange er alvorlig redde for at sjukehustilbudet svekkes.

De ansattes stille markering må tas på alvor.