Vi står midt i den mest hektiske turistsesongen. TV2 har de siste dagene satt et kritisk søkelys på masseturismen i våre områder og hva den gjør med store turistplasser som Geiranger, Trollstigen og Ålesund. Det som blir stadig mer åpenbart er at dette ikke lenger kan få utvikle seg fritt. I et litt lengre perspektiv kan det bli ødeleggende for hele turistnæringen.

Det er først og fremst den kraftige veksten inne cruiseturismen som skaper utfordringer. Ikke bare gjennom utslipp fra skipene, men også trengselen og utfordringene som ligger i å tilfredsstille transportbehovet til denne store gruppen av turister har. Sjef ved Geiranger Hotell, Maud Haldorsen, er blant dem som uttrykker sterk bekymring. – Den største utfordringen er at det tar for lang tid å innføre bærekraftig turisme. Det er viktig at vi bevarer den vakre naturen vår og omdømme vårt, og at vi beholder både Geiranger og Norge som en eksklusiv destinasjon for turistene å reise til, sier Haldorsen til TV 2.

Omdømme er her et stikkord. På salgsplakatene framstår Norge med rent vann, uberørt natur og frisk luft. Det er ikke opplagt at det er slik turistene opplever en hektisk dag i Geiranger eller Ålesund.

Administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, tar nå til orde for en turistskatt. Det hører med til sjeldenheten at NHO foreslår å innføre nye skatter, og forslaget blir kontant avvist av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

En egen skatt på turisme vil ikke være et særnorsk påfunn. En rekke steder rundt i verden som står på Unescos verdensarvliste, krever inn ulike typer avgifter for å komme inn. Skal Norge gjøre det samme vil det bli et spørsmål om hvem denne turistskatten skal gå til. Statskassa, kommunene eller skal den gå direkte til det stedet turistene besøker. Ut fra norske skatte- og avgiftspolitikk vil en slik skatt enten måtte gå til kommunen eller rett til statskassa.

Vi er i tvil om det løser de grunnleggende problemene med forurensning og trengsel. Her er det først og fremst turistnæringen selv som må våge ta grep. Mange steder er rett og slett ikke dimensjonert for masseturisme. Da må noen ta et overordna ansvar og regulerer strømmen av turister. Den nærmeste for å ta det ansvaret er næringen selv.