Forbrukertilsynet har slått hardt ned på markedsføring som villeder folk til å tro at de kjøper miljøvennlige produkter. Under trusselen om store bøter har Tine, Nationaltheatret og KappAhl nylig måtte bøye nakken og love bot og bedring.

Villedende markedsføring er en uting enten det gjelder påstander om pris og rabatter på en vare eller hvilke egenskaper den har, inkludert miljøegenskaper. For mange forbrukere betyr dette mye.

I jungelen av valg i dagliglivet kan det imidlertid være vanskelig å finne fram. Forbrukertilsynet gjør derfor en viktig jobb når det slår ned på slik tvilsom markedsføring, men de kan ikke rydde opp i denne jungelen alene.

Forbrukermakt kan bidra til å tvinge industrien i en mer bærekraftig retning. Når butikkjeder markedsfører seg med at de ikke fører produkter med palmeolje, skyldes det mer forbrukernes helse- og miljøkrav enn egen bærekrafts-oppvåkning.

Skal vi forbrukere utøve vår makt, må vi imidlertid ha sikker viten om hva som virkelig gjør en forskjell. I en undersøkelse danske foreningen #LoveGlobalGoals har utført, svarer fire av ti at de synes dette er vanskelig. Det er kanskje ikke så rart. Stadig stilles det spørsmål ved effekten av hverdagens miljøvalg.

Ikke før har halve befolkningen skaffet seg handlenett i bomull med tilhørende god samvittighet, så sier den danske Miljøstyrelsen at stoffposen må brukes hver dag i 19 år før den er mer miljøvennlig enn plastposen. El-bilens grønne medalje blinker heller ikke like klart som før. Produksjonsutslippene spiser opp mye av miljøforspranget til dieselbilene.

Vi forbrukere trenger altså hjelp til å ta riktige valg. Da handler det ikke lenger bare å sørge for at ivrige markedsførere ikke jukser. Vi trenger bedre hjelp til å ta miljøriktige valg med stor effekt. #LoveGlobalGoals har foreslått en bærekraftspyramide som omsetter alle FNs bærekraftsmål til hverdagen.

Det er en tanke også norske myndigheter bør forfølge. Kanskje er tiltaket i overkant ambisiøst, men om vi tenker oss en slags parallell til de ernærings- og helseråd vi i har fått gjennom Statens ernæringsråd siden 1946, så er vi inne på noe. En start kunne kanskje være å rydde opp i jungelen av miljømerke-ordninger. Bevaring av jungel er et godt miljøtiltak, men ikke denne.