Hetebølger kan bli normalen, advarer klimaforskere. De fleste av oss kan nok lett venne oss til de nydelige sommerdagene vi har akkurat nå. Det er også enkelt å ty til harselas med dem som ser med bekymring på at hetebølgene kommer stadig tettere. Men det vi nå ser skjer i sentrale deler av Europa er det faktisk all grunn til å være bekymret for. Varmen som nå rammer Spania, Frankrike og Tyskland er brutal og helsefarlig.

Vi har det akkurat nå svært så behagelig her vi sitter i ytterkanten av den andre hetebølgen som har rammet Europa denne sommeren. Men det er bare et år siden en lang varm tørkeperiode medførte avlingsskader i milliardklassen for norske bønder. Selv om varme somrer er behagelig, viser erfaringene fra i fjor at vi også ligger utsatt til.

Et varmere klima vil ikke bare ramme bøndene og vår evne til matproduksjon. Hele vår elforsyning er basert på et klima med en gradvis smelting av snøen i fjellet om våren. Blir temperaturen for høy i smeltetiden, vil store deler av vannet fra snøen fordampe og ikke havne i kraftmagasinene. Også noe av dette opplevde vi senest i fjor.

Så vil noen med rette hevde at hetebølger er noe vi gjennom historien alltid har hatt, og at det derfor ikke kan tilskrives klimaendringer. At det har vært hetebølger fra tid til annen er solid dokumentert, problemet klimaforskerne nå ser er at hetebølgene ikke lenger er unntaket, men kan bli normalen. Forskerne viser til at vitenskapen bak hva som fører til hetebølger er svært grundig og den første ekstremværhendelsen som var direkte koblet til global oppvarming var hetebølgen som rammet Europa i 2003. Den gang døde 15.000 mennesker av varmen.

Det er ingen grunn til å betvile vitenskapen bak dette. Får vi ikke kontroll med de globale utslippene av CO2 vil det ramme oss hardt. Kontroll betyr at vi må nå det såkalte to-gradersmålet som Paris-avtalen bygger på. Her har mange land en lang vei å gå, Norge inkludert.

Så skal vi selvfølgelig nyte de varme sommerdagene vi nå opplever, men det kan være grunn til å tenke gjennom at varmen kommer til oss med en bismak.