Et stort flertall av oss mener at norske kommuner ikke tar godt nok vare på de eldre. Det samme mener politikerne, uavhengig av hvor de hører til politisk. Da burde det vel være lett å gjøre noe med det da?

For få andre land – om noen, er så godt rustet som Norge til å ta vare på våre eldre. Vi har økonomien til det, et godt helsetilbud og rause velferdsordninger som mange andre land bare kan misunne oss. Og den politiske viljen er der.

Likevel sliter vi altså.

Valgkampen er så smått i gang, sjøl om kanskje sommertemperaturene til nå har vært betydelig høgere enn temperaturen i den politiske debatten. Og i den grad den har glødet litt, så er det bompenger som har fått det til.

Eldreomsorg er ikke noe hett valgkamptema. Det er lenge siden sinte eldregeneraler fikk det til å koke og eldremilliardene satt løst. Det er uheldig, for utfordringene i eldreomsorgen er både viktigere og vanskeligere enn bygging av bomstasjoner og vindmøller.

Økningen i antallet eldre tar nå av for alvor, og spørsmålene om hvordan vi skal finansiere både pensjoner, helsevesen og eldreomsorg blir stadig mer akutte. Sju av ti mener at dette løses for dårlig av kommunene allerede nå, ifølge en undersøkelse som ABC Nyheter har fått utført.

Tidligere velgerundersøkelser viser også at eldreomsorg troner på toppen blant temaer som avgjør partivalg, sammen med skole og helse. Samferdsel og innvandring ligger langt nede på lista.

For snart 30 år siden klarte eldreopprøret med opprørsgeneral Per Hovda i spissen å presse regjeringen til å legge en milliard ekstra på bordet. Vi bør ikke vente til vi ser ei ny krise i hvitøyet, ei krise som gjør et nytt slikt opprør nødvendig.

Flere partier har sagt at de har eldreomsorg som en av sine hovedsaker i denne valgkampen. Dessverre ser det likevel ut til at debatten uteblir. Partiene snakker om velferdsteknologi, eldre som ressurs og ufrivillig deltid, mens «eldremilliardene» som trengs for å få flere varme hender inn i sykehjem og hjemmesykepleie, uteblir.