Uansett hvor mye vi skulle ønske det, så kan vi aldri gardere oss mot meningsløse terrorangrep. Vi kan aldri sikre ethvert mulig mål fysisk eller med våpen, men vi kan alle gjøre mye for å bekjempe det som gir ekstremismen grobunn.

Vi må sørge for at de ikke får boltre seg i hatprat og en «krigshissende» retorikk som setter «de og oss» opp mot hverandre. Det betyr at vi må ta et grundig oppgjør med måten vi omtaler og behandler hverandre på.

Mandag ble siktelsen mot en 21 år gammel mann utvidet etter angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum lørdag. Han er nå siktet for terror og drap på sin 17 år gamle stesøster. Foreløpig kjenner vi ikke fullt ut hans motiver eller mentale tilstand. Det vil videre etterforskning klargjøre.

Vi veit imidlertid nok til å slå fast at han har funnet støtte i fremmedfiendtlig og muslimfiendtlig tankegods. Dette er et tankegods som ikke lenger bare finnes i de mørkeste avkroker på nettet eller i de mest forskruddes manifester. Fragmenter av dette florerer daglig i sosiale medier.

Svært mange har benyttet moskéangrepet til nettopp å angripe muslimer i sosiale medier og kommentarfelt. Eksempler på dette så vi da Erna Solberg, Sylvi Listhaug og andre statsråder fordømte angrepet og ga sin støtte til muslimer i Norge.

I ytringsfrihetens navn skal vi tåle mye, men det betyr ikke at vi skal snu ryggen til grumset som flyter til overflaten i slike saker. Vi skal ta i det med begge hender, og gi klar beskjed til mennesker som sprer hat og hets. Vi har alle et ansvar for å ta dette oppgjøret. Et særlig stort ansvar har sentrale politikere eller religiøse ledere som lar dette grumset gro på sine profiler på sosiale medier.