Stemningen er kanskje ikke helt på topp når regjeringen samles til budsjettkonferanse onsdag og torsdag. Erna Solberg (H) bør likevel ikke forsøke å lette på den ved å sette fram skåla med smågodt. Det kan koste mer enn det smaker.

Tida er ikke inne for å smøre økonomien med mer oljepenger. Tvert imot så bør regjeringen holde igjen på den. Mandag 7. oktober bør vi se et statsbudsjett som speiler den økonomiske situasjonen landet er i, ikke de oppløsningstendensene som har preget regjeringen de siste ukene.

Norsk økonomi går godt. Arbeidsledigheten er relativt lav og synkende, oljeprisen har tatt seg opp og den økonomiske veksten er god. Da er det tid for at staten holder igjen på sin pengebruk.

Etter seks år i regjering har Erna Solberg endelig fått sin flertallsregjering. Med et slikt utgangspunkt burde alt ligge til rette for en godværsseilas gjennom budsjetthøsten. En mindretallsregjering må alltid være beredt til å bla opp betydelige summer til andre partiers hjertesaker for å unngå grunnstøting i Stortinget. Det slipper en flertallsregjering.

Denne gangen har imidlertid Solberg fått grov sjøl allerede på veg ut av indre havn. Bompengestriden truet lenge med å sende hele skuta til bunns, og forliket har allerede kostet et par milliarder ekstra på neste års budsjett. Her har både Frp og Venstre begge fått god uttelling for sine hjertesaker, og bør ikke stille særlig kravstore.

Vi må kanskje forvente at det gis noe ekstra til KrF, både fordi de er førstereis og fordi de har holdt seg rolig i båten i bompengestriden. Så bør det være stopp. Regjeringen bør legge denne striden bak seg, opptre som en ansvarlig flertallsregjering og tråkke på bremsa. Det siste vi trenger nå, er et ekspansivt budsjett.

Visst er det mørke skyer i horisonten. Når budsjettet legges fram er det mest sannsynlig mindre enn en måned til Storbritannia forlater EU med et mageplask. Redusert vekst og utsikter til lavkonjunktur både i Tyskland og USA og opptrapping av handelskrigen bidrar også til stor usikkerhet.

Så langt er det likevel ingenting som krever mottiltak nå. Vi kan godt ha paraplyen klar, både pengepolitisk og finanspolitisk, men vi behøver ikke å slå den opp før det første regnskyllet. Høstens statsbudsjett bør være nøytralt eller svakt innstrammende. Så får Erna heller vise muskler senere, om det trengs.