Ordføreren i Ålesund slår alarm om utviklinga av sjukehusa på Sunnmøre. Det er det god grunn til. Faren for at tilbudet i Ålesund og Volda langsomt vil forvitre, er høyst reell. Bystyret bør uten å nøle slutte seg til hennes kritikk av helseforetaket.

Kampen for et godt sjukehustilbud er en kamp for det som betyr mest for oss. Det handler om trygghet for liv og helse. Bompenger, skolemat og formuesskatt kommer mye lenger nede på lista for folk flest. Derfor skaper dette så sterke følelser. Derfor er denne kampen så viktig.

Vi kan aldri tillate at sjukehustilbudet stille forvitrer under stadige kostnadskutt, vedvarende underfinansiering og skeivfordeling. Og det er nettopp det som kan skje nå. Om ingen kniper hardt i rattet, styrer vi snart i grøfta.

Ordfører Eva Vinje Aurdal (Ap) i Ålesund har i et brev rettet kraftig kritikk mot Helse Midt-Norge, et brev hun vil ha bystyret til å stille seg bak. Kritikken mot foretaket går på favorisering av St. Olavs hospital og på at viktige satsinger i hjertemedisin ved sjukehuset i Ålesund er strøket fra langtidsbudsjettet.

Aurdal sier også i brevet at dersom det ikke er penger til å ruste opp sjukehusa på Sunnmøre, så er det heller ingen bærekraft til å bygge nytt sjukehus på Hjelset. Sjølsagt smaker timingen litt av valgkamp og sjølsagt setter dette full fyr i fogderikampen, men dette er viktigere enn begge deler.

Folk i hele fylket har krav på et godt og likeverdig helsetilbud. Sjukehustilbudet på Sunnmøre skal ikke sikres ved at nordfylket seigpines i en uendelig ventetid på det nye sjukehuset. Bygginga er vedtatt, nødvendig og vil gi bedre økonomi til hele foretaket. 100 millioner i årlig innsparing er målet på å slå sammen sjukehusa i nordfylket.

Men innbyggerne på Sunnmøre skal heller ikke finne seg i en seigpining og forvitring av tilbudet. Løftet om at Ålesund sjukehus skal være det mest spesialiserte sjukehuset i fylket må være mer enn tomme ord. Det meste av bygningsmassen ved Ålesund sjukehus er nå 50 år, og etterslepet både på bygninger og utstyr er stort.

Problemet er at finansieringa av SNR skjer fra ei bunnskrapt kasse. Derfor kan dette bli som å helbrede en fot ved å kutte av seg den andre. Derfor bør man gå kritisk gjennom ei sjukehusinvestering på 4,4 milliarder, sammen kjempe for ei mer rettferdig fordeling av pengene internt i Helse Midt-Norge og få slutt på underfinansieringa av sjukehussektoren.