«Må ha kriseberedskap for norsk eksport»

Spiller høyt: Britenes statsminister, Boris Johnson, spiller hardt og spiller høyt. Norsk eksport vil uansett utfall av dette spillet kunne bli rammet.  Foto: NTB Scanpix

Hvor mye kriseavtalene er verdt, veit vi først når grensebommene faller og køa av gods inn til Storbritannia vokser

Leder

Brexit-kaoset i det britiske underhuset har toppet seg igjen. Nesten uansett hva neste trekk blir nå, øker risikoen for en hard brexit. Det er dårlig nytt for norske eksportører og norsk økonomi.

En hard brexit kan ramme norsk eksport til Storbritannia direkte og indirekte. Usikkerhet og uro truer utviklinga i europeisk økonomi. Tyskland er allerede på randen av en lavkonjunktur, og brexit-kaoset kan få denne motoren i europeisk økonomi til å ryke svart.


EU: Risikoen for hard brexit har økt

Risikoen har økt for at Storbritannia krasjer ut av EU uten en skilsmisseavtale, advarer EU-kommisjonen mens London herjes av politisk kaos.


Norge skal være bedre rustet for brexit enn de fleste andre. Vi er allerede sikret markedsadgang for store deler av vår vareeksport gjennom kriseavtaler med Storbritannia. Det betyr likevel ikke at vi er immune mot kaos.

Det har vært to dramatiske dager i det britiske underhuset. Boris Johnson har spilt høyt og hardt. En slik strategi bruker han også mot EU, i håp om å få EU-landene til å bøye av i siste øyeblikk. Han har lidd nederlag og blitt påført ydmykelser, men han er langt fra en slagen mann.


Johnson vil ha nyvalg 15. oktober

Boris Johnson ba Labour om støtte til å holde nyvalg 15. oktober da han onsdag møtte til sin første spørretime som Storbritannias statsminister.


Fortsatt er risikoen stor for at Storbritannia forlater EU uten en avtale. Det endrer ikke de siste dagers hendelser på, heller ikke et nyvalg eller en brexit-utsettelse. I brexit-kaoset ligger en årlig norsk eksport på over 200 milliarder. Det samme gjelder avtaler om fiskekvoter og rettigheter til å fiske i hverandres farvann.

Fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik (Frp) var en av tre statsråder som i går møtte norsk næringsliv for å diskutere brexit-kaoset. De forsikret representanter for 50 bedrifter og organisasjoner om at regjeringen sammen med britene har gjort det den kan for å redusere risikoen for norsk næringsliv.

Hadde regjeringen ikke sørget for det, hadde den ikke gjort jobben sin. Kriseavtalene er likevel ingen fullgod løsning, sjøl om de hindrer en krasjlanding. På kort sikt kan grensekaos skape problemer for eksporten av fersk fisk. Tjenesteeksporten er heller ikke ivaretatt. I tillegg veit vi ikke hvordan de endelige avtalene kan bli.


Norges sjømatråd frykter hard brexit med Johnson

Storbritannia er Norges fjerde største eksportmarked for sjømat. Nå frykter sjømatnæringen for fremtiden hvis det blir en hard brexit under Boris Johnson.


Hvor mye kriseavtalene er verdt, veit vi først når grensebommene faller og køa av gods inn til Storbritannia vokser. Da er det langt fra sikkert at det hjelper å henge et norsk flagg i trailervinduet. Det er en situasjon som krever en egen kriseberedskap. En slik beredskap må både regjeringen og næringslivet bygge opp nå.