Om regjeringen lytter til Finanstilsynet, kan det bli vanskeligere for flere tusen unge å få innfridd boligdrømmen. Det er likevel bedre om de må vente litt enn at de havner i et gjeldsmareritt.

Skal vi hjelpe unge førstegangskjøpere inn i boligmarkedet, må vi finne andre måter å gjøre det på enn å gi boliglån de ikke klarer å betjene i tøffere tider. Det er viktigere både for dem og for norsk økonomi at boligprisveksten forblir moderat.

Fortsatt vokser husholdningenes gjeld raskere enn inntektene. Fortsatt gjør den høye gjeldsgraden norsk økonomi sårbar. Derfor er det fornuftig å følge Finanstilsynets råd om å skjerpe boliglånsforskriften, blant annet med å senke grensen for maksimal gjeldsgrad fra fem til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

Det er lett å føle med dem som drømmer om å få kjøpt sin første bolig, men som ikke får lån. Ser vi tilbake på da deres foreldre kjøpte bolig, ser det blodig urettferdig ut. Bankene lånte da villig ut stadig mer i et galopperende boligmarked.

De som kjøpte bolig, «tjente» stort på stigende boligpriser. Egenkapitalen vokste, og lånene ble betalt ned. Det gikk godt, ikke bare for dem som kjøpte egen bolig, men også små og store boligspekulanter.

Problemet er bare at det har blitt stadig høyere opp til første trinn på stigen. Boligprisene vokste raskere enn inntektene. Oppsparing av egenkapital ble mer og mer krevende. Løsningen ble foreldrekjøp, foreldre som medlåntakere eller forskudd på arv – for dem som var så heldig stilt.

Men først og fremst ble altså løsningen større lån. Husholdningenes gjeldsgrad vokste og gjorde både nasjonen og den enkeltes økonomi mer sårbar. Dette kan forsette å gå bra så lenge norsk økonomi går på skinner og boligprisene stiger videre.

Før eller senere tar imidlertid «flaksen» slutt. Da er det de som står nederst på stigen som får den største smellen. De som kom inn i markedet sist og har størst gjeld. Samtidig vil det ramme norsk økonomi. Husholdningene må stramme inn forbruket. Det rammer næringslivet, gir økt arbeidsledighet og kan starte en vond spiral.

DnB advarer om at 20.000 unge blir stengt ute av boligmarkedet neste år om regjeringen følger Finanstilsynets råd. Tallet er urovekkende høyt. Ikke fordi så mange som må vente med boligdrømmen, men fordi det viser hvor mange som står i fare for å ta opp lån de kan få store problemer med å bære.