Ap-leder Jonas Gahr Støre bør sende takkekort til stortingsrepresentant Abid Raja (V) og regjeringen. I motsetning til ved valgnederlaget i 2017, kan nå Arbeiderpartiet slikke sine sår i fred.

For nå er det plutselig ikke Aps katastrofevalg det snakkes om, et valg som under normale omstendigheter ville ført til djup sjølransakelse og diskusjon om lederens framtid. Ap-krisen kommer fullstendig i skyggen av en regjering som ser ut til å være i ferd med å gå i oppløsning innenfra.

Venstre og Frp er som hund og katt igjen. Denne evig tilbakevendende kranglingen svekker statsminister Erna Solbergs (H) autoritet. Det er dårlig nytt for Høyre.

Alle de fire regjeringspartiene gikk tilbake ved kommunevalget, Høyre mest. Noe av dette kan sikkert tilskrives regjeringsslitasje. At Høyre fikk den største smellen etter Ap kan sikkert også forklares med at større polarisering i politikken gikk mest utover de såkalte styringspartiene.

Det er likevel ikke tvil om at bompengestriden var et dårlig kort for Høyre. Også her var det Venstre og Frp som var i tottene på hverandre. Den striden lå som en skygge over store deler av valgkampen, og regjeringa var på randen av å splittes.

Solberg måtte til slutt leie privatfly hjem fra nordisk statsministermøte på Island for å ordne opp. Hun måtte stille ultimatum for å få slutt på striden.

Nå krangler de igjen. Venstres Abid Raja fyrer løs mot Frp, blant annet etter at partileder Siv Jensen skrev at det var et tegn på «snikislamisering» når noen muslimer nekter å håndhilse på personer av motsatt kjønn. Hun viste konkret til en episode under kronprinsens besøk i terrorrammede Al-Noor Islamic Centre.

Spesielt fintfølende var ikke dette. Det er heller ikke Raja. I en kronikk i Aftenposten kaller han dette og Frps framstilling av «båtmigranter» for «brun skremselspropaganda». Siv Jensen svarer med å peke på døra, og si at Venstre er fri til å forlate regjeringa.

Nå er det Venstre-leder Trine Skei Grande som må sette seg på flyet fra Island for å rydde opp.

Det største problemet for regjeringen er at dette ikke er enestående. Gang på gang må Erna Solberg veksle mellom å glatte over intern strid og å sette foten ned. Hver eneste av disse kranglene bidrar til å svekke hennes autoritet. Det virker ikke som hun har kontroll. Det er dårlig også nytt for Høyre. Høyre har ett sterkt kort, og det heter Erna Solberg.