Om Nye Veier AS skulle få napp, kan E39 mellom Ålesund og Molde og E136 mellom Vestnes og Dombås rykke fram i køa. Finansieringen blir sikret, byggestart nærmer seg, kostnadene går ned og roa senker seg.

Så enkelt er det imidlertid ikke. Det er litt for tidlig å feire. Nye Veier driver ikke veldedighet.

Selskapet skal først gå gjennom prosjektene på nytt, for å se om de kan bygges smartere og billigere. Så skal de kvalitetssikre og vurdere den samfunnsøkonomiske nytten, før bestemmer hva de skal prioritere.

Kommer E39 mellom Molde og Ålesund og Eksportvegen (E136) ut med høy lønnsomhet, kan byggingen starte raskt. Kommer prosjektene dårlig ut, kommer de langt nede på lista. Nye Veier bygger først der det er best butikk.

Nye Veier fikk overført sin første pakke med veger i 2016, prosjekter som skulle planlegges og gjøres ferdige innen 20 år. I dag, knappe fire år etter oppstart, ser det ut til at de kan komme i mål åtte år før dette. De har også kuttet betydelig i kostnadene.

Nå skal altså selskapet utvide porteføljen, og har plukket ut 18 prosjekter med en antatt total ramme på mellom 400 og 450 milliarder. På ønskelista står altså E39 mellom Ålesund og Molde og E136 fra Vestnes til Dombås.

Dette er to vidt forskjellige prosjekter.

For E136 dreier det seg om standardheving og innkorting som skal redusere reisetida med 25 minutter. For E39 må det mer analyse til. Dermed er også usikkerheten større. Enten blir det en ny konseptvalgutredning (KVU) eller en tilleggsutredning. Møreaksen vurderes på nytt opp mot Romsdalsaksen og bru opp mot tunnel. Så kommer også fortsatt ferjedrift tilbake på bordet.

Så blir dette vurdert opp mot de andre prosjektene til Nye Veier. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet styrer rekkefølgen.

Fordelen er at dersom prosjektet får «grønt lys», så er ikke finansieringen lenger noe problem. Det kan gi ro rundt prosjektet og trygghet for gjennomføring. I dag står Møreaksen i Nasjonal Transportplan, men uten noen garanti for at pengene kommer. Det gir uro og stadige muligheter for omkamp.

Ulempen er at en ny utredning setter prosjektet i spill på nytt. Likevel er det å foretrekke at dette skjer innenfor rammen av Nye Veier, heller enn at fylkespolitikerne trumfer gjennom en ny utredning av trasévalget. Det er høyrisikospill med stor fare for at ingenting skjer.