Leder:

«Vi må ha orden på forsikringa vår»

I gjørma: Bevilgningene til Forsvaret er ikke i tråd med økte behov, endret sikkerhetspolitisk situasjon og politikernes ambisjoner for Forsvaret.   Foto: NTB Scanpix

Slik har vi fått en økonomisk seigpining som over tid går ut over både forsvarsevne og troverdighet

Leder

Forsvaret er vår forsikring. Du kan godt la være å betale, og håpe at du aldri får bruk for den. Det vil imidlertid straffe seg den dagen det brenner.

Vi må ikke stille oss slik når det gjelder Forsvaret. Vi må ha et forsvar som er i stand til å løse sine oppgaver, både i fredstid og i kriser. Forsvarssjefen sier i sitt fagmilitære råd at vi ikke har det. Det må tas på alvor.


VG: Forsvarssjefen ønsker to nye fregatter og styrking av hæren i Nord-Norge

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen foreslår en betydelig styrking av Hæren i Nord-Norge og to nye fregatter, i sitt fagmilitære råd til regjeringen.


30 år etter Berlinmurens fall er vår sikkerhetspolitiske situasjon mer uforutsigbar, spenningen har økt og trusselbildet blir forverret. Samtidig framstår USA som en mer uforutsigbar alliert. Vi må ta større ansvar sjøl.

Ifølge forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er det uforsvarlig å videreføre Forsvaret etter dagens opptrappingsplan. Han mener at det ikke styrker forsvarsevnen nok i forhold til oppgavene Forsvaret er satt til å løse.


Forsvaret: Langt fram til NATOs toprosentmål

Regjeringen vil bruke i underkant av 61 milliarder kroner på Forsvaret neste år, men kommer ikke nærmere NATOs toprosentmål.


Han ønsker seg et budsjett som ligger over NATOs vedtatte målsetting. I kroner betyr det en opptrapping med 25 milliarder fram til 2028. På ønskelisten står en betydelig økning i antall soldater og store investeringer i nytt materiell.

Det er ikke første gang det blir sådd tvil om vår forsvarsevne fra fagmilitært hold de siste årene. Advarslene har vært mange og ønskelistene mange.

Det er feil å si at politikerne ikke lytter. Det er gjort betydelige grep, og vi står nå for eksempel foran en stor investering i nye kampfly. Historisk sett har det også vært enighet om de overordnede målene, basert på brede politiske forlik. Det bør vi se denne gangen også.


Norge går inn i europeisk forsvarssamarbeid

Norge slutter seg til forsvarssamarbeidet European Intervention Initiative. Målet med det uforpliktende samarbeidet er å bli bedre til å takle krisesituasjoner.


Bevilgningene trappes imidlertid ikke opp i takt med endrede oppgaver og behov eller i tråd med de ambisjonene for Forsvaret. Slik har vi fått en økonomisk seigpining som over tid går ut over både forsvarsevne og troverdighet.

Forsvaret når dessverre sjelden fram i den offentlige debatten, hvis det da ikke er snakk om nedlegging av en HV-leir eller en flybase.


Lavere oppslutning om Forsvaret

To av tre spurte svarer i en fersk meningsmåling at de mener det er svært nødvendig med et forsvar. Det er 3 prosentpoeng lavere enn i fjor.


I kampen om budsjettkronene får ikke Forsvarets synliggjort sin evne manglende evne til å løse sine primære oppgaver på samme måte som sjukehus eller skoler.

Det ser vi først når det brenner. Da er det for seint.