Nobelkomiteens valg av Etiopias president Abiy Ahmed som årets vinner av fredsprisen blir godt mottatt. Han var sammen med blant andre Greta Thunberg, organisasjonene Reportere uten grenser og demokratiforkjemperne i Hongkong blant forhåndsfavorittene til å få årets pris.

Med valget av Ahmed er komiteen trygt innenfor statuttene i Alfred Nobels testamente, samtidig som den er med og gir en hjelpende hånd til å opprettholde en skjør fred mellom Etiopia og Eritrea. Ahmed og Eritreas president Isaias Afwerki undertegnet i fjor sommer en fredsavtale som gjorde slutt på tiår med krig og fiendskap mellom de to landene.

Ahmed har vært statsminister i Etiopia i kun halvannet år. I tillegg til å inngå fredsavtalen med Eritrea har han iverksatt flere reformer og vært involvert i fredsprosesser i de andre nabolandene. Han har gjort store forandringer i regjeringen og skiftet ut sjefen for politiet og nasjonal sikkerhet. Halvparten av ministrene i regjeringen er kvinner og han har satt fri tusenvis av politiske fanger etter at han tiltrådte.

Men Etiopia er fortsatt et land med betydelige interne spenninger mellom folkegrupper som snakker ulike språk. I den sammenheng har Ahmeds egen bakgrunn, med en muslimsk far og en kristen mor, blitt en viktig symbolverdi.

Men det er også kritiske røster til valget av prisvinner. Flere viser til at fredsavtalen med Eritrea har vart kun et år, at det fortsatt er sterke spenninger mellom folkegrupper i landet og at Etiopia ennå ikke har gjennomført demokratiske valg. Det er derfor mye som kan gå galt i fortsettelsen. Nobelkomiteen selv erkjenner også at det er forbundet med en risiko å gi fredsprisen til en sittende statsminister.

Etiopia er landet i Afrika med nest størst befolkning, og har øst-Afrikas største økonomi. Komiteen mener derfor at et fredfullt, stabilt og suksessfullt Etiopia bidrar til positive ringvirkninger for regionen som helhet. Det kan nok alle slutte seg til. Etiopia har en befolkning på drøyt 100 millioner og har Sudan, Sør Sudan og Somalia som naboland i tillegg til Eritrea.

At en i denne delen av Afrika har fått fram en politiske leder som klarer skape fred og framtidstro i en region preget av årelange blodige konflikter, hungersnød og politisk vannstyre, er en fredspris verdig.