I dag er det 30 år siden Berlinmurens fall. Mange husker fortsatt de historiske bildene av østtyskere som ble dratt over, mens store folkemengder hogg løs på den forhatte muren med de redskapene de hadde for hånd. Det kunne blitt et ufattelig blodbad, men ikke et skudd ble løsnet.

Bakteppet var et DDR-regime i en dyp krise. Den daværende Sovjetunionens leder, Mikhail Gorbatsjov, lanserte slagordene glasnost og perestrojka. Gorbatsjovs nye kurs var også en slutt på doktrinen om full sovjetisk kontroll over statene øst i Europa. Etter at Ungarn åpnet grensene mot Østerrike i september samme året tok flyktningstrømmen ut av DDR seg kraftig opp. I tillegg var misnøyen i DDRs gjenværende befolkning stor og over hele landet ble det holdt store demonstrasjoner mot myndigheten. Det gjorde at de forhatte grensevaktene valgte å bli tilskuere til det historiske dramaet for 30 år siden.

Murens fall var ikke bare starten på en gjenforening av Tyskland, det var starten på en blomstrende optimisme rundt hva de nye Europa kunne bli. Jernteppet som hadde delt kontinentet var borte, det samme var den kalde krigen som hadde ligget som en iskald hånd over Europa i hele etterkrigstiden.

30 år senere kan vi oppsummere med at mye har gått bra, ikke minst gjenforeningen av Tyskland. Men det hviler noen mørke skyer over det europeiske samarbeidet. I kjølvannet av Berlinmurens fall kom omdanningen av EU fra å være en omfattende handelsavtale til bli en politisk union.

Avslutningen av den kalde krigen ble starten på en stadig mer omfattende global handel. Globaliseringen vokste fram som et begrep.

Nå ser vi at pendelen har snudd. Igjen bygges det murer langs grensene til europeiske land i frykt for migranter fra Nord-Afrika og Asia. Ytre-høyre-partier og nasjonalister er på framgang i Polen, Ungarn, Frankrike, Tyskland og Italia. Storbritannia baler med sin utmeldelse av EU, og USAs president heier på dem som vil bygge ned internasjonale organisasjoner og forpliktende internasjonalt samarbeid.

I Europa ser vi økende sosial forskjeller, velferdsgoder under press og en trang til å forklare problemene med innvandringen. Stemningen er langt unna tidsånden som rådde i årene etter at muren falt.

Selve Berlinmuren var en 45 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene i 1961. De murene vi nå ser vokse fram mellom folkegrupper og mellom land i Europa er med å igjen skaper skillelinjer vi trodde vi var kvitt da Berlinmuren ble borte.