Norsk klimadebatt har alt å tjene på åpenhet og stor takhøyde for motforestillinger. I prinsippet gjelder det så klart alle debatter, men når i en debatt der påstandene om konspirasjoner er særlig aktive, da bør man være ekstra nøye.

Det er derfor svært beklagelig at klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) og regjeringen velger å hemmeligholde arbeidet med den nasjonale klimaplanen som skal oversendes til EU. Det finnes det ikke gode grunner for å gjøre, og de dårlige grunnene kan knapt kalles dårlige unnskyldninger.

Elvestuen forklarer nemlig hemmeligholdet med hastverk. Det var først i oktober det ble vedtatt at Norge skal bli med i EUs felles rammeverk i klimapolitikken, og planen skal oversendes til EU innen nyttår.

Resultatet av dette hastverket blir at planen ikke kommer ut på offentlig høring når den er klar. Det går i første rekke ut over planens kvalitet, siden regjeringen med dette går glipp av konstruktive innspill og innvendinger. I tillegg til at dette, etter ministerens eget utsagn er et hastverksarbeid, bidrar ikke det heller akkurat til å styrke tilliten til planen.

Dessuten gir det altså vann på mølla for dem som mener at hele klimapolitikken bygger på en konspirasjon mellom forskere som leverer politiske bestillingsverk, den politiske eliten og «main stream»-media. Det er kanskje ikke nødvendigvis så mange som avfeier klimakrisa på dette grunnlag, men de tar stor plass i debatten og enkelte av dem har også sete på Stortinget.

Ingen debatt har godt av at motforestillinger blir utestengt, heller ikke om de bygger på myter mer enn fakta. En åpen debatt og rimelig tid til en offentlig høring vil også styrke legitimiteten til planen. Er det nødvendig med mer tid for å få dette til, bør Norge be om å få det.

At regjeringen her legger seg på en annen linje enn EU-landene, er også spesielt. EU har lovfestet at slike planer må legges ut på offentlig høring. Norge er ikke bundet av dette. Likevel er det både uheldig og ser underlig at den norske regjeringen velger mer hemmelighold enn EU.

At det er akkurat åpenhets- og demokratipartiet Venstre som fronter denne linja er mildt sagt oppsiktsvekkende. Når vi i tillegg veit at det meste som står i denne planen likevel er offentlig tilgjengelig informasjon som tidligere er presentert i statsbudsjettet, ulike utredninger og bygger på tidligere stortingsvedtak, blir det bare trist.