Det bør ikke være noe tak på tallet på elever per lærer i grunnskolen, mener et offentlig oppnevnt utvalg som har evaluert lærernormen. Utvalget mener at normen binder opp betydelige midler i en ordning som er lite fleksibel for kommunene, at innretningen tar lite hensyn til at elever har ulike behov, og at den medfører risiko for at det settes inn færre lærere enn dersom kommunen selv hadde vurdert hva som er forsvarlig i hver enkelt tilfelle.

Lærernormen ble vedtatt i Stortinget i høsten 2017. Der ble det innført et krav om minst én lærer per 15 elever på 1–4. trinn og én lærer per 20 elever på 5.–7 trinn og på ungdomstrinnet. KrF var pådriveren for å få vedtatt denne normen og dette var partiets store seier i statsbudsjettet for 2018.

Vedtaket vakte oppsikt. Kravet om et bestemt maksimaltall for hvor mange elever det skulle være per lærere var ikke utredet. Det var få, om noen, faglige begrunnelser for grensene på henholdsvis 15 og 20 elever for hver lærer. I tillegg var det meget inngripende overfor kommunene som skoleeiere og den enkelte skole. Normen hadde også som effekt at det var storbyskolene med fulle klasser som i hovedsak fikk en stryking av tallet på lærer, mens distriktsskoler med mindre elevgrunnlag ikke fikk samme løftet i lærertettheten.

I den nye kommuneloven slås det fast at staten skal ha en svært god grunn til å drive detaljstyring overfor kommunene. Utvalget mener begrunnelsen for lærernormen ikke oppfyller kommunelovens krav om viktighet holdt opp mot den overstyring av kommunene som lærernormen innebærer.

Konklusjonen fra ekspertutvalget er i realiteten en knusende dom over vedtaket som dagens regjeringspartier står bak. Utvalget konstaterer at en tilfører skolene betydelig økte ressurser, uten at det gir noe sikkerhet for at det kommer de elevene som trenger det meste til gode. Utdanningsminister Jan Tore Sanner erkjenner at han i all hovedsak er enig med konklusjonene til utvalget, men at han er bundet av kompromisset som ble inngått med KrF.

Vedtaket om lærertettheten i grunnskolen er et eksempel på hvordan politikk ikke bør utformes. Saken var ikke utredet, vedtaket kom etter tautrekking om statsbudsjettet og i realiteten var det kun et parti på Stortinget, nemlig KrF, som ville ha disse detaljerte kravene til antallet lærere per elev.

Sanner lover nå at reformen skal evalueres i 2022. Det er ikke et øyeblikk for tidlig.