Før høringen i Stortinget fredag om trygdeskandalen, lover statsministeren at kampen mot trygdeeksporten skal fortsette.

Trygdeskandalen har vist at den kampen står i et minelagt terreng. Derfor er det nødvendig å få hjelp i «mineryddingen».

Ferske tall fra Nav viser at det i 2018 ble utbetalt 7,2 milliarder kroner i trygd til folk som ikke bor i Norge. Mer enn halvparten er alderstrygd til personer som er bosatt i utlandet. På andreplass kom utbetaling av uføretrygd.

Reglene for «eksport» for begge disse er stort sett greie og ikke politisk omstridt.

Problemet oppstår når ytelsen er midlertidig eller når kravet til opptjeningstid er liten og verdien av rettigheten er stor. Det kan åpne for spekulasjon i trygdeordninger eller undergrave formålet med ytelsen. I denne sekken finner vi blant annet dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, kontantstøtte og barnetrygd.

Noen av disse ytelsene er midlertidige, og målet kan være få mottakeren tilbake i arbeid så raskt som mulig – helt eller delvis. Oppfølging fra helsevesen, Nav eller arbeidsgiver er nødvendig. Slik oppfølging blir vanskeligere om mottakeren bor i utlandet, og det kan gjøre jobben med å få vedkommende tilbake i jobb tyngre.

Det framstår også urimelig at en arbeidstaker kan ta med seg rettigheter til dagpenger i et lavkostland, arbeide en kort periode i Norge og så flytte hjem med en trygd som er oppgradert til norsk nivå. For både dagpenger, kontantstøtte og barnetrygd bør hovedregelen være at indekseringen går begge veger, slik at utbetalingen reflekterer kostnadsnivået der mottakeren faktisk bor.

Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til fri bevegelse av arbeidskraft. Det tjener vi stort på, men medaljens bakside er at vi ikke står fritt til å vedta hvilke trygdeordninger vi vil.

Det bør likevel ikke hindre oss i å jobbe hardt for fornuftige endringer.

Den nye EU-kommissæren på området, Nicolas Schmit, ønsker endringer. Økt makt til EU-skeptiske partier i EU-parlamentet øker også mulighetene.

I tillegg til å bli bedre på å utnytte handlingsrommet vi har innen EØS-avtalen, må utenforlandet Norge bruke alle de allierte vi har innen EU på dette området. Bare slik kan vi fjerne minene som truer med å underminere tilliten og bærekraften til et trygdesystem som er en av hjørnesteinene i vårt velferdssystem.