Vil Fremskrittspartiet ut av regjering fordi Norge berger et fem år gammelt barn fra døden i en flyktningleir i Syria, så står døra åpen. Ingen trenger å stoppe dem.

Enten mener faktisk partiet at flertallet i Regjeringa skulle bøye seg for deres syn, og ofre et alvorlig sjukt barn på alteret for en «streng innvandrings- og flyktningpolitikk», eller så slamrer de bare med dørene for å vinne velgere på aller simpleste måte.

Er det første riktig, bør flere enn Frp spørre om partiet hører hjemme i regjering. Er dette et reint populistisk stemmefiske, bør Frp stoppe slamringa før regjeringsdøra ramler av hengslene av seg sjøl.

Fakta i denne saka er at Regjeringa har valgt å hente hjem en norsk mor og hennes to barn. Det ene av barna, en fem år gammel gutt, er livstruende sjukt. Det var ikke mulig å hente barnet til Norge uten også å hente hjem mor og søster.

Dette tok altså Frp sin andre dissens på i regjering. Som eneste parti på Stortinget mener de at hensynet til barnets liv ikke skal veie tyngst. Det er det det er snakk om, ikke å åpne luftbro til Syria og hente hjem «våre» IS-krigere, slik president Donald Trump og flere har stilt som krav til Europa.

Trump har truet med å «dumpe» IS-krigerne i de landene de hører hjemme for å få dem straffefulgt der og hindre ny terrorisme. Det er en helt annen skål enn det denne saken gjelder. Her handler det om å berge et uskyldig barn.

Sjølsagt må Norge også ta ansvar og straffeforfølge mor til de to barna. Hun må som alle andre norske statsborgere som eventuelt returnerer fra «kalifatet», ta sin straff.

Vi må også gjøre det som er nødvendig for at disse menneskene ikke utgjør en sikkerhetstrussel i Norge eller mot Norge. I dette tilfellet, å kontrollere at ett enkelt menneske ikke utgjør noen trussel, bør det være en smal sak.

Om flere returnerer, må vi også takle å straffeforfølge dem og hindre at de utgjør noen framtidig trussel. Så lenge vi ikke har noen internasjonal straffedomstol som tar saken, bør vi også diskutere på alvor om vi skal følge Trumps oppfordring.

Mens vi venter på en slik løsning, kan vi likevel ikke kynisk ofre livene til uskyldige, norske barn - samme hva deres foreldre er skyldige i. Det er så til de grader i strid med grunnleggende norske verdier at det ikke hører hjemme i en norsk regjering.