For Fremskrittspartiet var det bare en veg ut av krisa, ut av regjering. Partiet hadde ingen reell mulighet til å komme ut av dette med æren i behold på noen annen måte.

Lista med nye krav for å bli værende i regjering, ble ikke en gang lagt fram. Sjansene for å nå fram med noe som lignet på en seier som kunne forsvares for grasrota og velgerne, var mindre enn mikroskopiske og fallhøyden tilsvarende enorm.

Derfor er det et logisk valg for partiet å gå ut. Æren er berget, og partiet står fritt til å reindyrke sin profil foran valget i 2021.

Partileder Siv Jensen beskrev på pressekonferansen mandag den siste tiden i regjeringen som en grå veg brolagt med kompromisser. Samtidig sa hun at regjeringens politikk hadde utviklet seg til en politikk uten retning, i motsetning til de fire årene med Frp og Høyre i tospann. Så kom hjemhentingen av den terrorsiktede kvinnen og hennes to barn.

Begeret rant over. Med det sinnet og frustrasjonen som var i partiorganisasjonen ble lista lagt svært høyt for hva partiet måtte oppnå i nye forhandlinger. Risikoen for riv var store. I løpet av helga bestemte partiledelsen seg for å droppe den planen.

Det er mange gode grunner til at det kan være en smart beslutning å forlate regjeringsskuta nå, drøyt halvannet år før neste stortingsvalg. Slik meningsmålingene har sett ut det siste året, kan den uansett ha vært ute på sin siste seilas.

Heller ikke Fremskrittspartiet har hatt noe å feire, til tross for at partiet har hatt store politiske gjennomslag i de drøye seks årene de har sittet ved roret.

Den siste tiden har de hatt målinger på rundt 10-tallet. Det er tung kost i et parti som ikke har vært under 15 prosent i stortingsvalg på over 20 år.

Ute av regjering ser ikke Frp seg lenger bundet av Granavolden-erklæringen. Siv Jensen peker fortsatt på Erna Solberg som statsminister, og vil neppe bidra til å felle henne uten en svært god grunn. Likevel kommer Solberg til å få mer enn nok å stri med.

Nå vil Fremskrittspartiet være et parti som er til å kjenne igjen - lik det eller ikke. Tonen vil bli hardere, standpunktene klarere og lydnivået høyere - ikke minst i innvandringspolitikken. «Tøffere og tydeligere», er Siv Jensens ord.

Gjennomslagene i praktisk politikk kan nok bli færre, men oppslutningen kan fort bli større.

Og vi har ikke hørt det siste fra nestleder Sylvi Listhaug.