Sunnmørsposten mener:

Bruk de gode tidene

Øker ikke: Sentralbanksjef Øystein Olsen mener at vi kan ha passert konjunkturtoppen, og holder renta uendra.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix

For Norge — og det oljeavhengige næringslivet spesielt, er det særlig utsiktene til fallende oljeinvesteringer vi må ta på alvor. Helt uavhengig av hva man mener om klimapolitikken, så taler det meste for at de gyldne oljeåra ligger bak oss.

Leder

En god nyhet: Styringsrenta kommer neppe til å bli satt opp med det første. En dårlig nyhet: Det er fordi norsk økonomi er i ferd med å passere formtoppen, og kan bli litt stølere i steget framover.

Nå var det ikke ventet noen renteheving ved torsdagens rentemøte i Norges Bank. For det første lå det ikke i signalene fra forrige rentemøte, men så ser det også ut til at pilene er i ferd med å peike nedover igjen.

Det er heller ikke mye drahjelp å hente i at veksten internasjonalt tar seg litt opp. Det er likevel ikke løfter om strålende solskinnsdager som preger spådommene, men bare at uværsvarslene er satt på vent.


Framleis inga endring i styringsrenta

Styringsrenta blir halden uendra på 1,5 prosent, har Noregs Bank vedtatt. Slik blir det truleg òg i næraste framtid.


Norges Bank forventer altså at styringsrenta vil bli liggende på dagens nivå den nærmeste tiden. Grunnen til dette er at norsk økonomi trolig er nær toppen av en konjunkturbølge. Det bekreftes blant annet av SSBs ferske konjunkturbarometer.

Fortsatt har vi flaks med kronekursen, håver inn rekorder fra laksemerdene langs kysten og nyter godt av lav ledighet. Vi har ikke — og er langt på veg inn i noen krise. Men videre opptur og vekst ser ut til å utebli, og da forsvinner også argumentet for at sentralbanken skal trekke i rentebremsa.


DNB: – 2019 blir trolig det siste året med «oljeboom»

DNB mener at situasjonen i norsk økonomi er i ferd med å gå over i en normaltilstand, etter flere år med høy vekst.


Industriproduksjonen vil nemlig trolig flate ut eller få en svak nedgang. Samtidig er det ventet at oljeinvesteringene vil falle. Veksten globalt vil være noe høyere i år enn i fjor i følge Det internasjonale pengefondet (IMF), delvis fordi USA og Kina har satt på igjen sikringa i handelskrigen og fordi Brexit ser ut til å skje i ordnede former.

Men det er likevel langt fra noen bonanza der ute. Fondets anslag på 3,3 prosent vekst i verdensøkonomien er bare moderate 0,4 prosentpoeng over fjoråret. I Europa er det knapt nok tegn til lysning, mens prognosene for USAs økonomi peker nedover. Det er altså ikke hos våre viktigste handelspartnere de største sprekkene i skylaget viser seg.

For Norges Bank blir altså konklusjonen at det er greiest å sitte rolig i båten. For alle oss andre bør det være en oppfordring om å hive seg på årene og ro — ikke bare fordi vi ser ut til å kunne lene oss på lave renter enda en stund.


«Sikkert vårteikn»: Industrien vil ha «ekstremt nøkternt» lønnsoppgjer

Toppsjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, ber om at lønnsoppgjeret i år blir «ekstremt nøkternt». – Eit sikkert vårteikn, svarer LO-sjefen.


Det er i godt tider det er lurt å sette fart i omstillingen. Da kan vi sette kursen sjøl. Når vi først står midt i stormen kan vi få nok med å holde skuta på rett kjø.

For Norge — og det oljeavhengige næringslivet spesielt, er det særlig utsiktene til fallende oljeinvesteringer vi må ta på alvor. Helt uavhengig av hva man mener om klimapolitikken, så taler det meste for at de gyldne oljeåra ligger bak oss.

Det kan vi ikke overse. Setter vi ikke fart i omstillingen nå, kan vi bli sørgelig akterutseilt om noen år.