Sunnmørsposten mener:

«Hakk i ferje-plata»

Opprør: I desember protesterte ferjereisende utenfor fylkestingets møtelokaler i Molde mot de foreslåtte takstøkningene. Nå har opprøret spredt seg til flere fylker.   Foto: Staale Wattø

Leder

«Det nytter ikke å skyve regningen over på staten. Her har fylkeskommunene et ansvar som de er nødt til å ta». Hørt det før? Ikke så rart kanskje.

Sitatet kommer fra en distriktsminister som er helt ny, men svaret er gammelt. I møtet med kystbefolkningas ferjeopprør har dette lenge vært hovedbudskapet fra regjeringa.


Helleland vil ikkje love lågare ferjetakstar

Distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) har ikkje med seg løfte om pengehjelp eller konkrete tiltak når ho tysdag besøker ferjeopprørarar i Aukra.


Tirsdag kommer distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) og samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) til Møre og Romsdal for å møte opprørerne. Da bør svaret være et annet.

Ikke slik å forstå at fylkeskommunene ikke skal ta ansvar. Det gjør de også. Fylkeskommunene har tatt ansvar for å kutte i klimautslipp og innføre Autopass-ordningen som staten har tatt initiativ til.

Møre og Romsdal fylkeskommune har tatt Stortingets ord på alvor og begynt overgangen til el-ferjer. Det har kostet. Autopass-ordningen gir gratis overfart for passasjerer, men tapet koster for fylket – som igjen sender regninga til bilistene.

Bilpendlere og næringsliv får skyhøye påslag i ferjekostnadene. Vanlige husstander forteller om årlige ferjekostnader høyere enn huslånet.


Dyrare ferjer gjev Vartdal Plast 3 mill. i ekstrautgifter:

– Men verst for pendlarane

Over natta nyttårsaftan får Vartdal Plast tre millionar kroner i årlege meirutgifter på grunn av dyrare ferjer.


Fylkeskommunene skal først og fremst ta ansvar for et godt og rimelig transporttilbud. Men i tillegg skal de altså kutte i utslipp. Utslippene fra ferjer og hurtigbåter i Møre og Romsdal tilsvarer årlig utslippet fra over 70.000 dieselbiler.

Samtidig må fylket ta økonomisk ansvar, og ikke bruke penger de ikke har. Utenom billettinntekter har de nesten ingen andre inntekter enn pengene de får fra staten. Det er den viktigste forskjellen mellom stat og fylke i ferjedrifta.

Staten har finansiert økte kostnader på riksvegferjene fra statskassa. Dit har ikke fylkene noe sugerør. De må enten øke billettprisen, kutte i tilbudet eller ta penger fra slikt som videregående skoler og kultur.


Hareide inviterer fylkeskommunane til ferjedialog

Fleire stader langs kysten er folk rasande over auka ferjeprisar. Den ferske samferdselsministeren, Knut Arild Hareide (KrF), seier han høyrer protestane.


Så må fylkene både se om de driver effektivt nok og de har gitt innbyggerne et «for godt»ferjetilbud.

Er det siste statsrådenes svar, så bør de si det rett ut til ferjeopprørerne at de enten må betale mer eller å stå mer i ferjekø.

Når statsrådene tirsdag besøker ferjefylket Møre og Romsdal bør de lytte til kystbefolkningen. Sammen med fylkeskommunene må de finne en løsning. Det er ikke mulig uten flere statlige kroner. Hakk-i-plata-svar hjelper i alle fall ingen.