Tirsdag la PST fram sin årlige trusselvurdering, og den bekrefter den utviklingen vi har sett de senere årene.

Det er ikke lenger store, koordinerte terrorangrep som er mest sannsynlig. Angrep med fra enkeltindivider eller små grupper, med enkle midler og kort planlegging, utgjør trolig den største faren. Dette kan også være angrepene som er vanskeligst å avsløre og avverge.

I flere land i Europa har vi sett terror fra radikale islamister. Senest søndag skjøt og drepte politiet i London en nylig løslatt terrordømt som angrep tilfeldige ofre med kniv. Slike terrorangrep har vi sett mange senere år, etter at organisasjoner som IS har fått redusert kapasitet.

I Norge er det imidlertid terror med forankring i høyreekstrem ideologi som har satt dype sår. 22. juli 2011 står fortsatt som et nasjonalt traume.

I fjor sommer angrep en 22-åring Aal-Noor-moskeen i Bærum med etter først å ha drept sin adoptivsøster. Målet skulle være å skape frykt blant muslimer i Norge. Angrepet ble stoppet.

Ifølge PST har trusselen fra høyreekstreme utviklet seg til det verre i løpet av fjoråret. Dette varslet PST allerede før jul, og bekrefter det i den nye trusselvurderingen.

Typisk for de høyreekstreme er at de er mindre grupper som motiveres av såkalt hvit-makt-ideologi. I denne ideologien rettferdiggjør de angrep mot religiøse mindretall som muslimer og jøder, mot flyktninger og migranter og mot utvalgte politikere og myndigheter.

Uansett hvor trusselen om terror kommer fra, må den bekjempes. Vi kan aldri tillate at noen med trusler, vold eller ekstreme ytringer bidrar til å skape frykt, ta liv, skade uskyldige eller true vår samfunnsorden.

Vi må derfor ta PSTs advarsler på alvor, uten at vi drives av frykt. Rekrutteringen til miljøene må hindres med forebyggende arbeid.

Ideologiene må drives fram fra sine avkroker. De trives i mørke, men kveles i lyset.