Sunnmørsposten mener:

«En lov som altfor få lystrer»

Lovbrudd: Mange av bruddene på regelverket om midlertidige ansettelser skjer i helsevesenet. Mange veit at de opererer i en gråsone eller at de bryter loven.  Foto: NTB Scanpix

Leder

Fast ansettelse skal være hovedregelen. Det gir trygghet og forutsigbarhet for den enkelte, og skaper de mest ryddige forholdene på arbeidsplassen og i arbeidslivet.

Vi har derfor strenge regler for midlertidige ansettelser. Hver gang det har vært forslag om å lette på kravene i loven, har det ført til hard strid på Stortinget.

Nå viser det seg imidlertid at strenge regler ikke aleine er nok.


Regler for midlertidige ansettelser brytes i stor stil

Mange arbeidstakere med midlertidige kontrakter skulle vært fast ansatt, og få brudd på loven blir fulgt opp, viser en rapport.


I Norge har vi nå rundt 202.000 midlertidig ansatte, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er det samme som da Solberg-regjeringen tok over roret i 2013. Høyre hadde da som ett av sine mål å myke opp reglene. Lovendringen kom i 2015, men ga ingen boom i midlertidige ansettelser.

Motivet for å myke opp loven var at næringslivet og det offentlige trengte større fleksibilitet for å løse midlertidige behov. Når terskelen var for høy fikk ikke arbeidsløse den foten innenfor som de kunne ønske, og virksomhetene hadde oppgaver som forble uløst.

Poenget var ikke at slike ansettelser skulle brukes kynisk til en «bruk og kast» av arbeidskraft. Til tross for stor uenighet om utformingen av loven, er det nemlig bred politisk enighet om at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.


LO vil ha kraftsatsing fra regjeringen

Regjeringen har gjennom sju år kastet bort gode muligheter til å skape flere jobber, mener LO-sjefen, som etterlyser en langt mer aktiv næringslivspolitikk.


Nå viser imidlertid en ny Fafo-rapport lov og liv ikke er ett. Mens politikerne har kranglet om hvor strenge reglene skal være, så florerer lovbruddene. Ifølge rapporten kan så mange som hver tredje midlertidige ansettelse, eller mellom 40.000 eller 65.000, være ulovlige.

Det bør bekymre politikerne minst like mye som hva lovens bokstav sier.

Nå forteller ikke disse tallene nødvendigvis om kynisme og grove lovbrudd. Mye kan sikkert forklares med dårlige rutiner eller mangel på kompetanse, og mange saker blir da også løst gjennom dialog.


Staten brukte over 7,8 milliarder på konsulenter i fjor

Staten brukte over 7,8 milliarder kroner på konsulenttjenester i 2019. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum reager på pengebruken.


Likevel er funnene i rapporten alvorlige. Konsekvensene for den enkelte blir den samme, uansett om det er slurv, uforstand eller kynisme som ligger bak. Midlertidigheten kan skape utrygghet og uforutsigbarhet både sosialt og økonomisk.

Et stort innslag av midlertidig ansatte på en arbeidsplass kan også gå ut over arbeidsmiljø, svekke arbeidsfellesskapet og undergrave arbeidstakernes rettigheter.


Leder 30. mai:

«Er hardere i klypa enn nødvendig»

Slik bruken av innleid arbeidskraft har utviklet seg i enkelte områder og bransjer, var det på tide med en opprydding. Heldigvis har stortingsflertallet lagt bort tanken om et forbud, men iveren etter å rydde opp har likevel gått for langt.


Målet må derfor være at så få som mulig ufrivillig står i midlertidige ansettelser.

Men klare regler er tydeligvis ikke nok. Når hver tredje ikke etterlever dem, viser det at det er minst like viktig å få en løsning på dette som å krangle om hvor strenge reglene skal være.