Fast ansettelse skal være hovedregelen. Det gir trygghet og forutsigbarhet for den enkelte, og skaper de mest ryddige forholdene på arbeidsplassen og i arbeidslivet.

Vi har derfor strenge regler for midlertidige ansettelser. Hver gang det har vært forslag om å lette på kravene i loven, har det ført til hard strid på Stortinget.

Nå viser det seg imidlertid at strenge regler ikke aleine er nok.

I Norge har vi nå rundt 202.000 midlertidig ansatte, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er det samme som da Solberg-regjeringen tok over roret i 2013. Høyre hadde da som ett av sine mål å myke opp reglene. Lovendringen kom i 2015, men ga ingen boom i midlertidige ansettelser.

Motivet for å myke opp loven var at næringslivet og det offentlige trengte større fleksibilitet for å løse midlertidige behov. Når terskelen var for høy fikk ikke arbeidsløse den foten innenfor som de kunne ønske, og virksomhetene hadde oppgaver som forble uløst.

Poenget var ikke at slike ansettelser skulle brukes kynisk til en «bruk og kast» av arbeidskraft. Til tross for stor uenighet om utformingen av loven, er det nemlig bred politisk enighet om at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Nå viser imidlertid en ny Fafo-rapport lov og liv ikke er ett. Mens politikerne har kranglet om hvor strenge reglene skal være, så florerer lovbruddene. Ifølge rapporten kan så mange som hver tredje midlertidige ansettelse, eller mellom 40.000 eller 65.000, være ulovlige.

Det bør bekymre politikerne minst like mye som hva lovens bokstav sier.

Nå forteller ikke disse tallene nødvendigvis om kynisme og grove lovbrudd. Mye kan sikkert forklares med dårlige rutiner eller mangel på kompetanse, og mange saker blir da også løst gjennom dialog.

Likevel er funnene i rapporten alvorlige. Konsekvensene for den enkelte blir den samme, uansett om det er slurv, uforstand eller kynisme som ligger bak. Midlertidigheten kan skape utrygghet og uforutsigbarhet både sosialt og økonomisk.

Et stort innslag av midlertidig ansatte på en arbeidsplass kan også gå ut over arbeidsmiljø, svekke arbeidsfellesskapet og undergrave arbeidstakernes rettigheter.

Målet må derfor være at så få som mulig ufrivillig står i midlertidige ansettelser.

Men klare regler er tydeligvis ikke nok. Når hver tredje ikke etterlever dem, viser det at det er minst like viktig å få en løsning på dette som å krangle om hvor strenge reglene skal være.