Så lenge den norske krona holder seg svak, ser ikke utviklinga i norske lønnskostnader så ille ut sammenlignet med våre viktigste handelspartnere. Vi kan imidlertid ikke stole på at det vil fortsette slik.

Veksten i norsk økonomi ser i tillegg ut til å avta. Det er med andre ord flere grunner til å ikke la lønnsfesten ta helt av.

Som alltid når det er fest: Det kommer en dag i morgen.

Mandag la Teknisk beregningsutvalg frem tallene som skal danne grunnlag for vårens lønnsoppgjør. Fasiten for fjoråret viser at det går helt greit for de fleste av oss.

Vi hadde et år med ny reallønnsøkning, et godt hakk over året før, etter et pent lønnsoppgjør og en moderat prisstigning. Størst lønnsøkning hadde ansatte i staten. Også kommuneansatte og ansatte i helseforetakene slo industriansatte med god margin.

Ser vi lønnsutviklinga over de siste ti åra samla, så er det kanskje ikke så mye å si på det. Da ligger industrien et lite hakk over offentlig sektor, og lønnsnivået for industrien samla ligger fortsatt over offentlig sektor.

Likevel kan dette bety trøbbel, både for årets lønnsoppgjør og for norsk økonomi.

Ser vi på de siste fem åra, har nemlig offentlig sektor hvert eneste år hatt en brattere lønnsvekst enn industrien. Det har ført til gnisninger også internt i fagbevegelsen.

I fjor gikk Fellesforbundets leder ut mot offentlig ansatte, og ba dem om å besinne seg i lønnsoppgjøret. Dette er kjente toner i forkant av et lønnsoppgjør fra arbeidsgiversiden, men ikke fra et slikt hold. Det er ingen overdrivelse å si at det ble dårlig mottatt hos forbundene som organiserer offentlig ansatte.

Fjoråret kom altså ut med en enda bedre lønnsutvikling for offentlig sektor, og industrien halser enda litt etter. I den grad dette er uttrykk for et trendskifte, er det et problem for mer enn husfreden i fagbevegelsen.

Offentlig sektor må sjølsagt være konkurransedyktig med privat sektor på lønn, men det er ingen grunn til at den skal være lønnsledende. Ser vi på de lange linjer i norsk økonomi, kan det medvirke til at vi drar på oss et stort problem. En offentlig sektor som blir stadig større, og samtidig lønnsledende, er en farlig utvikling for norsk økonomi.

Vi må sørge for at norske bedrifter styrker sin konkurransekraft sammenlignet med våre handelspartnere. Dette er særlig viktig i den omstillinga av økonomien vi nå står foran, med utsikter til synkende inntekter fra oljenæringa.

Derfor er «moderasjon» ikke bare et moteord før lønnsoppgjørene. Og staten bør ta det mer inn over seg enn andre.