Riktig brukt kan målstyring være et godt verktøy i styringen av offentlig sektor. Alle trenger noe å strekke seg mot, og det er viktig å måle kvalitet på tjenester, ressursbruk og ha retning i utviklingsarbeidet.
Feil brukt kan imidlertid målstyring gi uheldige effekter. Resultatet er helt avhengig av hva man måler, hvor mye man måler og hvordan man følger opp resultatene. Noe er enkelt å måle. Andre forhold kan være vanskelig eller umulig å måle.
Når det blir viktigere å nå måltallene enn å sikre god kvalitet på tjenestene, er vi på ville veger.
Færre korridorpasienter i Norge–Høie nærmere nullvisjonen
Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med sjukehus tok i fjor for seg pasienter som plasseres på en annen avdeling enn der de egentlig hører til. VG kunne nylig melde at hele sju av de åtte sjukehusene som hadde tilsyn, bryter loven på en måte som kan gå ut over pasientsikkerheten.
Det er et klart politisk mål at antallet korridorpasienter skal ned. Derfor flyttes pasientene heller til en ledig seng på en annen avdeling enn å bli liggende på korridor på primæravdelingen. Slik får sjukehuset en penere statistikk.
Flere søker erstatning etter sykehusopphold
Det er imidlertid ikke sikkert at avdelingen pasienten flyttes til, har nødvendig utstyr eller leger og sjukepleiere som har kompetanse og erfaring på pasientens sjukdom.
Rapporter viser også at uklare ansvarsforhold kan føre til at slike «gjestepasienter» ikke får nødvendig legetilsyn.
Eneste foretak som får «bestått» i tilsynet er Helse Stavanger. Det er påtakelig at dette også er det foretaket som år etter år kommer dårligst ut på statistikken over antallet korridorpasienter.
St. Olavs hospital er det eneste foretaket i Helse Midt-Norge i dette tilsynet. De får altså kritikk, men samtidig er foretaket blant de beste på statistikken over antallet korridorpasienter. Enkelte år har St. Olavs hospital under tiendeparten av antallet pasienter på korridor enn i Helse Møre og Romsdal.
Vil ha opprør mot helsepolitikken
Målet om at ingen pasienter skal ligge på korridor, er godt. For den enkelte pasient kan det oppleves som uverdig å bli liggende på korridoren, og for de ansatte er et slikt overbelegg en stor ekstrabelastning.
Vi kan imidlertid ikke løse dette ved å bare flytte problemet, eller kanskje til og med forverre det.
Målstyring kan gi så sterkt fokus på å nå mål, at man tar snarveger. Da kan målstyring bli farlig.