Det er i møte med meninger vi ikke liker, at ytringsfriheten blir satt på prøve. Ålesund kommune har gitt Sian (Stopp islamiseringen av Norge) lov til å holde en markering utenfor rådhuset i Ålesund i august. Det er en klok avgjørelse. Ikke av hensyn til Sian, men av hensyn til demokratiet. Grunnloven verner om frie ytringer og forbyr forhåndssensur.

Mennene på Eidsvold vedtok i 1814 et forbud mot at myndighetene skulle gripe inn og forhåndsregulere ytringer. Dette er et viktig prinsipp. I dagens lovtekst står følgende: «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder.»

Sensur er offentlig forhåndskontroll av ytringer. Noen mener de blir sensurert dersom en avis velger å ikke publisere et leserbrev, eller et forlag nekter å gi ut et manus, men det er ikke sensur. Media har frihet til å redigere og publisere etter sine egne retningslinjer. Sensur er knyttet til offentlig myndighetsutøvelse, som når stat eller kommune griper inn og hindrer frie meningsytringer.

Når grupper som Sian får uforholdsmessig stor oppmerksomhet, er det ofte fordi de tester grenser og provoserer. Det er ikke nødvendig å gi dem mer oppmerksomhet enn de fortjener. Det er lovlig å kritisere religioner og ideologier i Norge, og den friheten må vi holde fast på.

Da Sian satte fyr på en koran under en demonstrasjon i Kristiansand i fjor, ble det utløst heftig diskusjoner om dette var lovlig. Det er det. Å brenne en koran eller en bibel blir regnet som angrep på religionen, og ikke tilhengerne. Derfor er det lovlige ytringer. En ting er hva som er lovlig, en annen ting er hva som er hensiktsmessig kommunikasjon. Å brenne bøker man ikke liker, minner om nazistenes bokbål, og det er det vel få som ønsker å bli assosiert med.

Alle har frihet til å ytre seg, men ikke uten konsekvenser. Ytringsfriheten har også sine begrensninger. Det er straffbart å oppfordre til vold, komme med trusler eller ærekrenkelser. Enkelte synspunkter er hårreisende og skremmende, men likevel lovlige. Ved å tillate ytringer i det offentlige, kan meninger møtes med motargumenter, i stedet for at de isoleres i ekkokamre. Vi har alle et ansvar for å verne om grunnleggende demokratiske prinsipper.