Sunnmørsposten mener:

Må sikre bedre beskyttelse av barn

Under aldersgrensa: Tre av fire i alderen ni til 13 er tilstede på sosiale medier til tross for at de er under aldersgrensene for å registrere profiler eller kontoer der.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix (Illustrasjonsfoto)

Leder

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er overrasket over at mer enn halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier. Det burde han strengt tatt ikke være.

Sjøl om antallet barn som er på sosiale medier har økt jevnt de siste årene, har tallene lenge vært høye. Aldersgrensen på 13 år har i praksis hatt svært liten betydning.

Den er vanskelig å håndheve og lett å omgå.


Ropstad reagerer på barn under 13 år på sosiale medier

Barne- og familie­ministeren er overrasket over undersøkelsen Barn og Medier 2020 som viser at over 50 prosent av norske niåringer bruker sosiale medier.


Ropstad deltok tirsdag på et åpent møte om barns digitale trygghet. Han sier at barn under 13 år ikke har noe på sosiale medier å gjøre. Hans oppfordring er at foreldre må snakke sammen og bli enige om felles grenser.

Tanken er vakker, men vi er trolig dessverre forbi det punktet at en god prat på foreldremøtet er løsningen. Barn og Medier 2020 viser altså at over halvparten av niåringene er på sosiale medier. Medietilsynets undersøkelse i fjor fortalte at tre av fire mellom ni og 13 var der.

Barna oppretter profiler både med og uten foreldrenes samtykke. Det er lett å lyve på alderen, og mange foreldre er nok heller ikke så bevisste på mulige farer ved barns bruk av disse plattformene. Mange vil også føle at de stenger barnet ute fra sosiale relasjoner om de nekter dem tilgang.


Barneombudet krever at ett departement har ansvaret for barns digitale hverdag

Over 20 statlige virksomheter og 50 organisasjoner jobber i dag med barns digitale liv. Barneombudet mener at ett departement bør ha det overordnede ansvaret.


Aldersgrensen på 13 år skal først og fremst ivareta personvernhensyn. Det er andre grunner som bør veie tyngre. Barn utsettes for inntrykk og påvirkninger som de ikke alltid har modenhet til å håndtere. Mange utsettes også for mobbing, krenkelser og i verste fall overgrep i tilknytning til sin nettbruk.

I en EU-undersøkelse svarte ett av fire norske barn at de har hatt negative opplevelser på nett det siste året.

Foreldre har sjølsagt et stort ansvar for å rettlede og støtte sine barn, og sette nødvendige grenser. Men de trenger hjelp.

Barneombudet arrangerte nylig et høynivåmøte for tryggere digital hverdag for barn i Norge. Her etterlyste barneombud Inga Bejer Engh en sterkere statlig samordning, et strengere lovverk og bedre digitale hjelpetjenester.


Digital mobbevarsling for elever

Alle elever kan nå sende mobbevarsel via nettsidene til alle de videregående skolene


I dag jobber 20 statlige virksomheter og 50 ulike organisasjoner med barns digitale liv. Bare innad i regjeringen er ansvaret spredt på seks departementer.

Vi kan gjerne ønske oss at niåringene holder seg borte fra sosiale medier.

Vi bør imidlertid starte med å samordne innsatsen for å trygge barna som allerede er der.