Ålesund sjukehus trenger god og sikker strømforsyning. Særlig når behovet for en robust beredskap er så tydelig som nå, er det sjølsagt for alle at dette må ha høy prioritet.

Vi må ha trygghet for at sjukehuset kan drive optimalt også i ekstreme situasjoner.

Dette er ikke godt nok ivaretatt i dag. Nå må arbeidet med å trygge dette komme i gang.

Derfor er det på høy tid at det blir tatt en investeringsbeslutning.

Dagens strømforsyning er utdatert. Strømtilførselen er fortsatt basert på 230-volt, mens mye av det medisinsk-tekniske utstyret trenger 400 volt. For å løse dette er det installert transformatorer, men nå er kapasiteten sprengt.

Manglende oppgradering legger begrensning på den daglige drifta, rett og slett fordi man må tilpasse den for å unngå overbelastning. I et beredskaps-perspektiv er investeringa i ny strømforsyning med nødstrømsaggregat også avgjørende.

Samtidig er det gamle anlegget en propp i systemet for utvikling av sjukehuset og pasientbehandlinga. Det er blant annet ikke mulig å investere i PET-skanner eller nødvendig oppgradering av operasjonsstuer. Dagens anlegg er ikke dimensjonert for den økte belastninga det vil gi.

Både ledelsen og styret i Helse Møre og Romsdal, og tidligere i Helse Sunnmøre, har lenge vært tydelige på hvor alvorlig dette er. Derfor står også en slik investering høyt på foretakets prioriteringsliste.

Allerede i 2017 ble det lagt inn i den bygningsmessige utviklingsplanen, en plan som ble vedtatt i februar året etter. Tidligere var det prissatt til 35 millioner kroner, og inkluderer blant annet et eget bygg bak dagens barneavdeling.

Hva kostnaden blir når anlegget er klar til å bli tatt i bruk, er ikke endelig avgjort. To år etter at det ble vedtatt at dette skulle ha topp prioritet, er nemlig ikke foretaket kommet så langt at det er klart til å ta en investeringsbeslutning.

Etter planen skulle det skje i det kommende styremøtet – eller seinest i juni, men er utsatt. Det kan nå tidligst skje til høsten.

Denne gang er det kvalitetssikring av utredningen det henger på. Eksterne konsulenter er engasjert til å gjøre denne, fordi ledelsen følte seg usikre både på kostnaden og om de selv hadde gjort de riktige tekniske valgene.

At behovet for en ekstern kvalitetssikring først kommer opp nå, rett før målpassering, i en så høyt prioritert prosjekt, er mildt sagt oppsiktsvekkende.