Ofte er det vanskelig å være kommunepolitiker. De har et stort ansvar, og samla krav og ønsker overgår alltid det de kan imøtekomme.

Med knappe økonomiske rammer må de si nei til mange og prioritere strengt. Belønningen er som oftest kjeft fra dem som får tommelen ned eller som rammes av nedskjæringer.

Jobben er vanskelig nok som den er. Derfor er det ikke smart å ta fra dem det viktigste verktøyet de har for å gjøre den.

Akkurat det synes å være saken i Ålesund kommune. Ett kvartal ut i 2020 har politikerne fremdeles ikke et forståelig og pålitelig budsjett å navigere etter. Budsjett og økonomiplan er politikernes aller viktigste verktøy for å holde styringa på en kommune.

Uten et håndfast budsjett styrer de langt på veg båten i blinde, med øyelapp over mer enn ett øye. Erfarne politikere sier rett ut at de ikke forstår eller har tillit til dette styringsgrunnlaget.

Budsjettet de vedtok før jul, bygger på regnskapene fra de fem sammenslåtte kommunene. Men dette er regnskaper som ennå ikke er endelig godkjent.

Politikerne veit at skuta lekker og flyter tungt. De hører at vannet fosser inn, men veit ikke hvor. De veit heller ikke hvem som må gis beskjed om å tette hullene i skroget.

Enhetsledere som kunne vært satt til jobben, har sjøl fått sine budsjetter for året først i disse dager.

Å si at dette er utfordrende, er en kraftig underdrivelse. Det er all grunn til å stille spørsmål ved forsvarligheten. Visst kan det være vanskelig å sveise sammen fem kommuner til en, men her ser det ut til at oppgaven er undervurdert i tillegg. Her burde mer arbeid ha vært gjort i forkant.

Til tross for at det nå er iverksatt ansettelsesstopp, er det nå klart at underskuddet blir stort.

Økonomisjefen håper å få det ned til drøyt 70 millioner, men at det da må settes i gang tiltak raskt. Det kan bli vanskelig. Først i mai eller juni vil politikerne få et noenlunde pålitelig kart å styre etter. Det er i seineste laget for å justere kursen.

Nye Ålesund kommune skulle være flaggskipet i kommunereformen, i alle fall den største sammenslåingen. Nylig gikk de på en gebyrblemme der politikerne måtte vedgå at de ikke hadde forstått hva de sa ja til.

Nå frykter mange at den skuta er i ferd med å seile rett inn i statlig Robek-kontroll. Politikerne har ansvaret for å hindre at det skjer, men da må de snart få kart og kompass til å stole på. Det er administrasjonens fordømte ansvar.