Sunnmørsposten mener:

«Nå må sårbare barn bli løftet fram»

Sårbare: Mange barn har fått det vanskeligere gjennom koronakrisa fordi de har mistet eller fått dårligere hjelpetilbud.   Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Leder

Sårbare barn og unge har blitt mer utsatt når hjelpetilbud, skoler og barnehager har vært stengt eller hatt redusert tilbud. Denne gruppa må være prioritert når samfunnet nå gradvis åpner igjen.

Særlig viktig er det å raskt å få orden på tilbud som er rettet mot de aller mest sårbare barna. Da er det også viktig å se på den samla effekten av krisetiltaka.

For mange barn kan det bety mer enn at ett enkelt tilbud er stengt eller har redusert kapasitet.


Rapport: Overdrevne koronatiltak har rammet sårbare barn

Barn og unge lider av at mange offentlige tilbud har hatt strengere koronatiltak enn det helsemyndighetene har anbefalt, viser en rapport til regjeringen.


Regjeringen satte for for noen uker siden ned en koordineringsgruppe som skal følge opp tilbudet til sårbare barn og unge under pandemien. Anslagsvis regner man med at dette gjelder rundt 220.000 barn og unge.

Nå er de første resultatene klare, og gruppa gir uttrykk for stor bekymring, både på kort og lang sikt.

Barn som alt er tildelt hjelp, har ikke fått den hjelpa de trengte eller hadde krav på. Årsaka er stengte dører eller redusert kapasitet på grunn omdisponering av personell. Mange kommuner har for eksempel brukt ansatte ved helsestasjonene i andre deler av helsetjenesten.

Noen etater har forsøkt å kompensere med økt bruk av videokonsultasjoner og lignende ordninger som ikke krever fysisk oppmøte. Dette er ikke fullgode erstatninger.

Kvaliteten på konsultasjoner svekkes, og det har også gjort terskelen til hjelpetiltakene høyere for mange.



Mange barn har også blitt mer sårbare som en direkte følge av nedstenginga. Når de ikke har hatt skole, i barnehage eller fritidstilbud å gå til, har de mistet kontakt med trygge voksne og venner. Samtidig kan forholda i hjem med vanskelige forhold blitt enda vanskeligere.

Barneombudet mener at barn har mistet grunnlovfestede tilbud, og ber om at dette blir rettet opp umiddelbart. Direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir) sier til NRK mange ser ut til å ha overreagert samtidig uten å ha vurdert konsekvensene.

Å kalle det en overreaksjon er lett i ettertid. De ulike etatene, inkludert Bufdir, har stort sett respondert på pålegg og råd fra regjeringen og smittevernmyndighetene. Den enkelte etat kan dessuten ha vansker med å se hvilke konsekvenser summen av alle tiltak har fått.


Ropstad ber folk varsle om barn som har det vondt

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ber folk agere dersom de mistenker at barn har det vondt. Nå lanseres en løsning for digital varsling.


Poenget nå bør ikke være å fordele skyld, men å rette feil. Med de to første rapportene fra koordineringsgruppa har regjeringa nå fått et godt verktøy for å prioritere disse barna.

Nå haster det med å bruke det.