Sunnmørsposten mener:

«Kan ikke forby ytringer i politivedtektene»

Ytringsfrihet: Norges lover gir et sterkt vern til ytrings- og forsamlingsfriheten. Det bør ikke avgrenses av lokale politivedtekter, sensur og et meningspoliti som kan bryte av demonstrasjoner eller møter på grunn av ytringer.  Foto: Berit Roald

Leder

Politikerne i Ålesund ønsker å kunne stoppe arrangement der det blir framsatt hatefulle eller rasistiske ytringer. Her har Ålesund kommunestyre en god tanke, men en dårlig idé.

Den gode tanken er at de ønsker å bekjempe hatefulle eller rasistiske ytringer. Det har politikerne i Ålesund brei støtte i folket for.

Den dårlige ideen er å bekjempe holdninger og ytringer med forbud og sensur. Ytringer som drives under jorda med forbud er de vi bør være bekymra for – ikke de som settes fram i full offentlighet.

Kommunestyret i Ålesund vedtok før helga forslag til politivedtekter for den nye kommunen. Et flertall vedtok etter forslag fra Rødt at kommunen skal ha nulltoleranse mot hatefulle og rasistiske ytringer.

Så langt er det helt greit. Det skulle bare mangle om ikke politikerne ikke ønsket å bekjempe slike holdninger og ytringer for å fremme et samfunn som bygger på menneskenes likeverd.

Problemet er måten de vil gjøre dette på. Politikerne vil nemlig ha makt til å stoppe arrangement som ikke er i tråd med denne nulltoleransen.

Først og fremst er det svært tvilsomt om politikerne har hjemmel til å ta dette inn i politivedtektene, og enda mindre sette politiet til å håndheve det. Om dette forslaget til politivedtekter blir stående, blir derfor trolig eneste resultatet at de får dem i retur fra Justisdepartementet.

Minst like tvilsomt er imidlertid hele tanken på å forby møter, demonstrasjoner eller tilsvarende på grunn av hva som blir sagt, ropt eller skrevet på bannere.

Det er bare to måter å gjøre det på. Enten må man bedrive forhåndssensur, eller så må politiet gripe inn under arrangementet. Ingen av alternativene er akseptable.

Hatefulle ytringer utgjør et av de vanskeligste områdene for ytringsfrihetens grenser. Ytringsfriheten må stå sterkt som en grunnleggende demokratisk rettighet, slik den er forankret både i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettighetserklæringen.

Det er først når diskriminerende holdninger kommer offentlig til uttrykk at de kan bekjempes gjennom offentlig kritikk.

Så har lovgiverne satt noen grenser. Hatefulle ytringer kan straffeforfølges også i Norge. Det er imidlertid stor forskjell på å ha et politi som etterforsker og straffeforfølger ytringer eller om vi skal ha et står klar til å bryte av møter eller demonstrasjoner på grunn av noe som blir sagt.

Et slikt politi forbinder vi bare med stater og styresett som ligger langt fra våre demokratiske idealer.