Fastlegeordningen skal omsider styrkes. Regjeringen legger 1,6 friske milliarder på bordet fram til 2024. Så skal ordningen forbedres og utvikles, slik at arbeidspresset på legene blir lettere.

Det kan være fristende å si at dette er på høy tid. Fastlegeordningen er en ordning som gjennomgår en krise i langsom film. Erfarne leger velger seg bort fra ordningen, og yngre leger lar være å ta fastlegepraksis. De siste årene har også flere og flere yngre leger valgt å slutte som fastleger.

En slik utvikling går gradvis utover både kvalitet og tilgjengelighet på legetjenester for pasientene.

Særlig i mindre utkantkommuner har det vært store rekrutteringsproblemer, og mange kommuner har vært nødt til å løse legemangelen med vikarer.

I de siste årene har imidlertid også større, sentrale kommuner opplevd at det har blitt tyngre å få leger i disse jobbene. Mer enn halvparten av kommunene har i undersøkelser oppgitt at rekrutteringen er svært krevende eller krevende.

I en undersøkelse Helsedirektoratet gjorde for to år siden, kom det fram at de i gjennomsnitt jobber over 55 timer i uka. I det såkalte Trønderopprørets undersøkelse samme år, svarte seks av ti at de i løpet av det siste halvåret hadde vurdert å slutte.

Ett av målene med fastlegeordningen har vært at pasientene skal ha en fast lege å forholde seg til. Det sier seg selv at stor vikarbruk og stadige skifter er med på å undergrave dette.

Penger er en viktig del av løsningen. Grunntilskuddet som nå skal gis de to første årene for dem som satser på å bygge opp en legepraksis, vil kunne lokke flere til å ta utfordringen.

Økt tilskudd for de 1.000 første pasientene, vil også gi bedre økonomi for dem som er i ordningen. Sammen med ordninger for etterutdanning, styrking av støttefunksjoner og redusert ukentlig arbeidstid kan det bidra til at flere velger å bli.

Likevel er det store spørsmålet om dette er nok. Krisen i fastlegeordningen eskalerer dag for dag, og har gjort det i flere år.

I tillegg til å gjøre dagens arbeidssituasjon mer levelig for legene, må nemlig tiltakene også holde tritt med utviklinga i den kommunale helsetjenesten. For på toppen av høyt arbeidspress med dagens oppgaver opplever nemlig fastlegene å få stadig nye fra spesialisthelsetjenesten.

Dette er en styrt og villet utvikling.

Faren er at de vedtatte grepene ikke tar dette godt nok inn over seg, og at helseministeren bare blir løpende etter med brannslukkeren.