Konflikten mellom utbygger og lokalbefolkningen på Haramsøya synes uforsonlig. Reaksjonene fra folk er forståelige. Problemet er at utbygger, etter alt å dømme, ikke gjør noe ulovlig. At denne situasjonen har oppstått bunner i at Stortinget har forsømt seg og ikke satt en klar tidsavgrensning når en deler ut vindkraftkonsesjoner.

Etableringen av vindkraftverk på Haramsøya har en lang og kronglete historie. Daværende Haram kommune sa i 2006 nei til et vindkraftverk for så si ja to år senere. Daværende olje- og energiminister, Terje Riis-Johansen (Sp), ga Haram Kraft konsesjon i 2009. Han viste til at vindforholdene på Haramsfjellet er gode og at vindkraftverket vil styrke kraftbalansen og forsyningssikkerheten i Midt-Norge.

Etter den tid har finske Taaleri Energia kjøpt prosjektselskapet og tatt investeringsbeslutningen, mens det er selskapet Zephyr som blir ansvarlig for utbyggingen og drift av vindkraftverket. Mens den opprinnelig planen var å bygge 16 turbiner med en maksimal høyde på rotorene på 120 meter, er det nå redusert til åtte turbiner der høyden er økt til 150 meter.

Tilhengerne av økt produksjonen av ny fornybar energi gjør seg selv en bjørnetjeneste når en gang på gang havner i konflikt med dem som bor i det området hvor en ønsker å bygge ut vindkraft. Derfor er det to forhold som må på plass. Stortinget må vedta en nasjonal plan for vindkraftutbygging og konsesjoner som blir gitt må ha en klar tidsavgrensing, en tydelig utløpsdato.

Det siste er det et arbeid i gang med. Når det gjelder en samlet plan for vindkraftutbygging har regjeringen lagt den i skuffen. Sannsynligvis for det at de selv så hvor konfliktfylt dette er, og at det var fint lite å tjene politisk på å kjøre den igjennom.

Konsesjonen som er gitt for vindkraft på Haramsfjellet har ikke en slik utløpsdato. Derfor har de som nå slåss mot utbyggingen et problem. Daværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) var på besøk på Haramsøya så sent som i desember i fjor. Der slo han fast at en konsesjon er som et sertifikat. Du kan ikke inndra den så lenge ikke utbygger gjør noe som er åpenbart utenfor det konsesjonen gir tillatelse til.

Fra politisk hold hører vi ofte om hvor viktig det er at næringslivet har forutsigbare rammebetingelser å forholde seg til. Det bør også gjelde vindkraftbransjen. Men da må regjeringen og Stortinget våge ta debatten om hvor det skal bygges vindkraft, samtidig som at kravene til utbyggerne blir tydeligere både når det gjelder høyde på vindturbinene og plasseringen av dem. Deretter må det på plass en forpliktende tidsplan som lokalsamfunnene kan forholde seg til.

Om ikke vil protestene mot nye vindkraftanlegg fortsette.