Regjeringen åpner for å hente barn og barnefamilier fra flyktningleiren Moria i Hellas. Kristelig Folkeparti feirer det som en stor seier. Det sier mer om partiets behov for å feire enn innholdet i enigheten.

Avtalen mellom de tre regjeringspartiene sier nemlig ikke noe om hvor mange asylsøkere Norge skal forplikte seg til å hente. Den sier heller ikke om når det skal skje, og regjeringen gjennomfører dette bare dersom 8–10 andre land gjør det samme.

Dette lukter av symbolsk seier på lang lei.

Nå skal man ikke kimse av symbolske seire. Iblant kan slike skrive seg inn i historien med større bokstaver enn slagene som virkelig flyttet grenser. Som oftest er årsaken at de kom da man trengte det som mest.

Det er liten tvil om at Kristelig Folkeparti akkurat nå hadde inderlig behov for en seier som viser at partiet har noe igjen for å sitte i regjering.

Partiet ligger fortsatt i stabilt sideleie, ved og like under sperregrensen. Det har begynt å bli en stund siden den gule KrF-vimpelen kunne svaie friskt i brisen fra en blank seier.

Slik sett kan det være berettiget å stille spørsmål ved tidspunktet for Moria-enigheten. Er det tilfeldig at det faller på samme dag som Kristelig Folkepartis store seier fra Granavolden om vetorett om bioteknologi gikk mot nederlag i Stortinget?

Er det ikke tilfeldig, må det uansett kalles et lite plaster på et stort sår.

FNs høykommissær for flyktninger (UHNCR) har fastslått at det er 1.600 enslige barn i flyktningleirene i Hellas som er særlig utsatte. De lever under forferdelige forhold i overfylte leire, med risiko for sjukdom, vold og utnyttelse. Det er nødvendig å finne en løsning for disse.

KrF og Venstre har ment at Norge må slutte seg til landene som vil hente ut de mest sårbare barna. Høyre har på sin side stått fast på at Norge ikke skal ta imot flyktninger fra de greske leirene før en felleseuropeisk løsning er på plass. Den løsningen har latt vente på seg.

Og dette er uansett ingen enkel sak.

Det er gode grunner til å være restriktiv, og hindre at grunnløse asylsøkere kan oppfatte disse leirene er en åpen port til Europa. Samtidig må vi gjøre vårt for å hjelpe mennesker på flukt. De enslige barna i disse leirene er blant dem som virkelig trenger hjelp.

En enighet i regjeringen om å hente et lite, ukjent antall av dem, samtidig som det kan komme et tilsvarende kutt i tallet på kvoteflyktninger, flytter imidlertid ingen grenser.

Heller ikke for KrF på nederlagets dag.