Sunnmørsposten mener:

«Mer makt til særinteressene»

Mangfold: Vegen opp Løvebakken vil bli enklere for de minste partiene om Valglovutvalgets forslag om å senke sperregrensen går gjennom.  Foto: Gorm Kallestad/ NTB Scanpix

Leder

Om Valglovutvalgets forslag om å senke sperregrensen går gjennom, kan noen av de minste partiene som sitter på Stortinget i dag, puste lettet ut. Noe skred av nykommere kan vi likevel ikke vente oss.

På kort sikt vil altså resultatet trolig bli at vi beholder omtrent samme partiflora som i dag i nasjonalforsamlingen. Så kan man diskutere om det er en styrke eller svakhet for demokratiet.

Enklere å regjere blir det i alle fall ikke.


Utvalgsflertall vil beholde dagens valgkretser til stortingsvalg

Dagens 19 valgkretser til stortingsvalg bør bestå, mener et utvalgsflertall. Samtidig vil de ta to mandater fra fylker i nord og gi dem til Østlandet.


Valglovutvalget overleverte onsdag sin gjennomgang av den norske valgordningen til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Utvalget har arbeidet med dette i to år. Nyordningen skal først tre i kraft ved stortingsvalget i 2025.

Ved kommende stortingsvalg må altså partier som Kristelig Folkeparti, Venstre og MDG fortsatt kjempe med dagens sperregrense på fire prosent. Kommer de under denne, risikerer de å bli vippet helt ut av Stortinget.

I beste fall kan de klare å kapre enkelte direktemandater, slik MDG og Rødt gjorde ved forrige valg.


Ungdomsorganisasjoner jubler for forslag om stemmerett for 16-åringer

Et flertall i valglovutvalget går inn for at 16-åringer skal få stemme ved kommune- og fylkestingsvalg. Ungdomsorganisasjonene jubler.


Settes grensa til tre prosent, slik flertallet i Valglovutvalget foreslår, senkes terskelen. Hadde vi hatt denne sperregrensa ved forrige valg, ville MDG hatt en partigruppe på seks representanter i dag, mot dagens ene.

De ekstra mandatene ville de ha plukket jevnt fra de andre av dagens partier.

En sperregrense på tre prosent ville altså ikke gitt nye partier innpass ved forrige valg. Valglovutvalget ser heller ikke for seg noen strøm av nisjepartier inn på Tinget ved nyordningen.

Likevel er det klart at en sperregrense på tre er med på å sikre et stort partimangfold. Terskelen senkes også for nykommere ved at det blir lettere å etablere seg.


Utvalg fraråder elektronisk valg

Sikkerheten ved elektroniske valg ikke er god nok i dag, mener valglovutvalget, som råder myndighetene til å beholde den gode, gamle stemmeseddelen.


Det er stor forskjell på å sitte som en enslig representant og å ha en hel partigruppe i ryggen. Det siste gir en helt annen slagkraft og mulighet til å være synlig – og med det også bygge et parti og sikre gjenvalg.

For den som skal danne regjering betyr imidlertid dette at det er flere små partier som sitter med kort med høy verdi når kabalen skal legges. Det blir vanskeligere å etablere styringsdyktige flertall.

Hvordan man enn snur og vender på det, vil dette gi små partier og små velgergrupper makt til å presse hjertesaker og veto inn i en regjeringsplattform – helt på tvers av flertallet av velgernes vilje.


Høyesterett kan bli klageinstans ved valgfusk

Høyesterett bør få mulighet til å behandle klager på gjennomføringen av stortingsvalg, mener valglovutvalget.


Motstykket til en lavere sperregrense kunne være adgang til å oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, slik de har det i svært mange andre land. Det ble grundig vurdert sist valgordningen ble utredet. Det er ikke gjort nå.

Vinnerne er særinteressene og konsensusdemokratiet. Taperen kan bli styringsdyktigheten.