Vindkraftmotstandere har de siste dagene hindret anleggsarbeid flere steder i landet. Torsdag ble de første aksjonistene på Haramsøy bøtelagt for å ha nektet å fjerne seg.

Aksjonen her har med dette tatt steget over i sivil ulydighet.

Det er ikke noe nytt i kampen mot naturinngrep. Svært mange vil også støtte en slik aksjonsform. Lovlig er det likevel ikke. Å nekte å følge politiets pålegg er et lovbrudd, uansett hvor urimelig man måtte mene pålegget er.

Også på Øyfjellet i Nordland påla politiet torsdag vindkraftmotstandere å fjerne seg i. Ved Buheia vindpark i Agder valgte rundt 20 demonstranter frivillig å følge politiets oppfordring om å fjerne seg. På Haramsøy spisset det seg imidlertid til.

Det er lett å forstå de som prøver å stoppe et inngrep i landskapet som vil sette varige spor. Få ønsker store naturinngrep, og særlig ikke i sitt nærområde. Her er det også snakk om en konsesjon for lang tid siden, og mye har forandret seg.

Vindkraftmotstanden har fått stadig sterkere oppslutning blant folk. Den politiske ryggdekningen til motstanderne har også økt, mens politikernes stormende entusiasme for vindkraft har løyet.

Regjeringen stanset i fjor høst behandlingen av nye konsesjoner, men ga i mars klarsignal for anleggsstart på Haramsøy. Lokale politikere har imidlertid protestert.

Senest denne uka gikk et samlet fylkesutvalg i Møre og Romsdal ut og ba om full stopp i utbygginga på Haramsøy. I Stortinget strandet et tilsvarende forsøk på at det bare fikk Frp og SVs stemmer.

Samtidig er det en rettslig prosess under oppseiling. Organisasjonen Motvind Norge har varslet at de vil gå rettens veg for å stoppe åtte vindkraftprosjekt langs kysten av Norge. Ett av disse er anlegget på Haramsøy.

Utfordringen her er at dette kan ta tid. En rettssak kan tidligst komme over sommeren. Før det foreligger en rettskraftig dom kan anleggsarbeidet allerede ha satt merkbare spor i terrenget som aksjonistene vil verne.

Det er i hovedsak to måter å gjøre dette på. Den mest nærliggende er å gå til domstolene og be om en midlertidig forføyning, altså at alt arbeid stoppes i påvente av at retten tar endelig stilling til søksmålet. Motvind Norge er imidlertid ikke klar til dette ennå.

Dermed gjenstår aksjoner som eneste måte å vinne tid på for vindkraftmotstanderne.

Sivil ulydighet er sikkerhetsventil som det er aksept for å benytte i et demokrati. Lovlig er det likevel ikke. Så lenge regjeringen ikke tar en ny beslutning, er det bare domstolene som kan avgjøre denne striden.