Sunnmørsposten meiner:

Sårbare elevar tapte mest

Digitalt: Undervisning på digitale plattformer vart kvardagen då skulane stengde 13. mars. Alt då vart det advart mot at dei sårbare elevane kunne få særlege problem.  Foto: Heiko Junge/ NTB Scanpix

Alle kriseplanar må ha fokus på kvar vi er mest sårbare. For skulane viste det seg altså at dette var «dei» mest sårbare.

Leder

Færre enn kvar tredje lærar meiner dei har klart å følgje opp sårbare elevar godt nok i den tida skulane var koronastengde. Dette er urovekkjande.

Talet fortel ikkje noko om kor alvorlege konsekvensar dette kan ha fått. Likevel gir det grunn til å frykte at mange elevar som allereie hadde det vanskeleg, har fått det verre.

Når handteringa av koronakrisa skal evaluerast, må dette bli eitt av dei viktigaste for skulesektoren.


Flertallet av lærerne klarte ikke å følge opp sårbare elever i hjemmeskole

Flere tusen sårbare elever i grunnskolen ble potensielt ikke fulgt opp i det hele tatt under perioden med hjemmeskole, viser en ny undersøkelse.


Talet kjem fram i Utdanningsdirektoratet si spørjeundersøking blant lærarar, skuleleiarar og skuleeigarar om korleis koronautbrotet påverka skulen. Undersøkinga er utført av NIFU.

Sjølvsagt kan ein ha gode forklaringar på kvifor det vart slik. Før krisa hadde svært få skular kompetanse og erfaring med fjernundervisning. Så vart dette brått hovudregelen. Lærarane måtte på kort tid skaffe seg ny, digital kompetanse, og fekk mykje ekstraarbeid med å legge til rette undervisninga.


Seks av ti skoler har ikke fått dekket koronautgifter

I alt 600 av 975 skoledere har ikke fått dekket ekstrautgiftene koronautbruddet har medført. Nå må de kutte i skolebudsjettet i stedet.


I sum kan ein seie at undersøkinga fortel at skule-Norge har takla dette imponerande godt. Skulane har gjort ein kjempeinnsats, og dei fleste lærarane har strekt seg langt for å få dette til. Både viljen og evna til å omstille seg har vore god.

Så er der altså unntak som må få konsekvensar.

Uroa for at nettopp dei mest sårbare elevane ville kome til å verte skadelidande, kom på dagsorden allereie dei første dagane etter at skulane stengde. Skulane fortel at dei har gode system og god oversikt over kva elevar dette gjeld.

Likevel sviktar skulen på dette.

Lærarane fortel mellom anna at dei har mangla rutinar for korleis dei skal kontakte føresette til elevar dei ikkje har fått kontakt med i denne perioden.


Ekspertgruppe tilrår normal opningstid i skular og barnehagar

Redusert opningstid i barnehagar og skular har ingen smitteverneffekt, og dei samfunnsmessige kostnadene er høge, slår ei regjeringsoppnemnd ekspertgruppe fast.


Heile 60 prosent av lærarane svarar at dei berre delvis har klart å følgje opp sårbare elevar godt nok. Seks prosent svarer nei på spørsmålet. Tala er tilnærma like for vidaregåande skule og grunnskulen.

På kort sikt må ein no sørgje for at dei skadelidande elevane får ekstra oppfølging, slik at dei kan ta igjen det tapte i den grad det er råd. På lengre sikt må skulane og skuleeigarane sørgje for å etablere rutinar, system og kapasitet til å takle slike situasjonar betre.

Er det noko koronakrisa har lært oss, er det at vi må ha betre kriseberedskap. Dette gjeld på alle samfunnsområde.

Alle kriseplanar må ha fokus på kvar vi er mest sårbare. For skulane viste det seg altså at dette var dei mest sårbare.

Ei ny krise kjem – stor eller lita. Då må desse elevane ha betre vern og hjelp.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder