Sunnmørsposten mener

Verftskrisen er ingen koronakrise

Næringsminister Iselin Nybø og distriktsminister Linda Hofstad Helleland var på Vard Langsten og presenterte krisepakke for verftene.  Foto: Marius Simensen

Leder

Krisen ved verftene er ikke skapt av koronapandemien. Problemene oppsto før den tid og skyldes voldsomme kostnader tilknyttet å gå fra å produsere offshore supply fartøy til andre båttyper som passasjerskip og brønnbåter.


Sævik med brannfakkel om krisepakkene

– Vi bør selv ordne opp i problemene vi har skapt

– Kornonaepidemien og oljeprisfallet i mars er ikke årsaken til krisen ved verftene. Det sier Per Sævik. Han kaster nå en brannfakkel inn i debatten om statlige krisepakker til verftsindustrien.


Koronapandemien har skapt praktiske utfordringer og kostnader tilknyttet leiearbeidere som skal ut og inn av landet. Men det forklarer ikke milliardtapene de siste årene.

Det gjør heller ikke det oljeprisfallet som kom omtrent samtidig med at pandemien brøt ut i Europa og Norge. Blir den prisnedgangen varig, vil det ha betydning for framtidige oppdrag ved verftene. Men det har ingen effekt på de kontraktene som er i verftenes ordrebøker eller på båter som er under bygging.


Maritim Industri møtte Mørebenken:

– Krisa er her nå

Stortingsrepresentantene fra Møre og Romsdal, Mørebenken, fikk tirsdag morgen innspill fra den maritime industrien om hva som skal til hvis man skal komme seg helskinnet gjennom koronakrisa.


At Per Sævik nå velger å gå ut og si dette offentlig er på sin plass, men det er ikke hele bildet.

Situasjonen ved verftene er utvilsomt alvorlig. De er motoren i den maritime klyngen og det er avgjørende viktig at de klarer å komme seg ut av problemene de nå står i. Hovedproblemet er ikke mangel på oppdrag eller mangel på kvalifisert arbeidskraft, men mangel på lønnsomhet. Tapene de siste årene har gjort at mange er i ferd med å gå tomme for egenkapital.


Hovudtillitsvalt misnøgd med krisepakken frå regjeringa:

Vil ha kontantstøtte til verfta no


Samtidig sitter de maritime næringene med nøkkelkompetanse som Norge trenger for å komme seg gjennom det grønne skiftet. Vi står foran en omfattende omlegging av skipsflåten fra fossile framdriftssystem til nullutslippsfartøy. Den omstillingen klarer vi ikke uten verftene.

Der må statlige institusjoner som Enova, Giek og Eksportkreditt spille viktige roller.

Samtidig er ikke bildet entydig blant verftene heller. De mindre verftene som Aas Mekaniske, Larsnes verft og Myklebust verft ser ut til å klare seg bedre enn de store som Ulstein, Kleven og Vard.

Slik det ser ut vil det være behov for at staten forsterker virkemidlene for at alle de større verftene skal komme gjennom denne krisen.


Vil bruke 684 millioner på å redde maritim næring

Onsdag kveld la næringsminister Iselin Nybø (V) og distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) en pakke fra regjeringen som skal hjelpe maritim næring.


Men det fordrer at også verftene gjør sin del av jobben. For at denne industrien skal utvikle seg videre må lønnsomheten opp. Verftene trenger friske penger for å styrke egenkapitalen og da må de ha resultater som gjør at investorer er villige til å satse på denne industrien.

For at det skal skje må verftene vise at de kan tjene penger på de båtene de bygger. Det kan ikke staten hjelpe dem med.