Sunnmørsposten mener:

«Kuttene i videregående skoler bør reverseres»

Under behandlingen av kutt hos de videregående skolenei fylket kom tårene fram for Marit Nerås Krogsæter (Sp). Hun var med i flertallet som stemte for å legge ned flere linjer ved de videregående skolene i Møre og Romsdal.  Foto: Staale Wattø

Leder

De fleste kuttene i de videregående skolene bør reverseres. Det er fullt mulig viser prognosene som fylkeskommunedirektøren nå legger på bordet.


Guttelvik får kritikk for økonomistyring

Fylkeskommunedirektør Ottar Brage Guttelvik får kritikk for manglende økonomistyring.


Økonomiutviklingen i fylket er ikke lett å bli klok på. En åpenbar svikt i kontrollen med økonomien i 2019 gjorde at fylket til alles overraskelse fikk et overskudd i fjor på mer enn 300 millioner kroner.

I økonomiplanen fram til 2024, som ble lagt fram på fylkestinget som nå pågår, la Ottar Brage Guttelvik fram prognoser som viser at fylket vil ha et netto driftsresultat de neste fire årene som ligger mellom 150 og 190 millioner kroner. Dette er tall som er betydelig bedre enn det Guttelvik foreskrev i tiden før Nordøyvegen ble vedtatt.


Søkerlista til vgs. er klar

Slik søker elevene, etter alle kuttene i videregående skole

Søkerlista til de fylkeskommunale videregående skolene viser endringer etter både kutt i enkelte tilbud, og opprettelsen av helt nye utdanningsprogram.


Fylket vil i årene fram mot 2030 ha en svak nedgang i tallet på elever i den videregående skolen. Det må det tas hensyn til, men vi mener kuttene i tilbudet ved skoler med god elevtilgang må reverseres. Det gjelder ikke minst kuttene av flere YSK-linjer (Yrkes- og studiekompetanse), som det ble sterkt advart mot fra den maritime industrien. Det gjelder blant annet for den videregående skolen i Ulsteinvik. Dette er viktige linjer for næringslivet i fylket, og bør være på plass igjen som et tilbud når neste skoleår starter opp.

Nå ser det ut som at det er en bevegelse på fylkestinget. Både Høyre, Senterpartiet og Frp signaliserer at de ønsker at flere av YSK-linjene startes opp igjen neste år.


Torgeir Dahl: – Vi kan ikke sitte stille når vi får et slikt resultat

Torgeir Dahl (H) sitter med en todelt følelse etter at overskuddet på 313,5 millioner kroner i Møre og Romsdal fylkeskommune ble kjent.


Det er ikke tvil om at 2023 og 2024 blir tøffe år for fylkeskommunen, men vi kan ikke se at kuttene i driftsbudsjettet til de videregående skolen er det som i denne situasjonen velter fylkesøkonomien.

Fylkestinget har som målsetting at netto driftsresultat over tid skal være på om lag 2,5 prosent. Dersom fylkeskommunedirektørens prognoser slår til denne gangen vil fylket i alle de neste fire årene ligger over dette nivået. Det betyr at en kan øke fylket sine driftsfond. Det er i seg selv helt nødvendig, gitt den kraftige økningen i gjelden som kommer de neste årene.



Fylkeskommunens økonomi er ikke friskmeldt basert på de prognosene som nå legges fram. Men tallene viser at noen av kuttene i den videregående skolen ikke var godt nok begrunnet. Det må fylkestinget gjøre noe med.


Ga signal om kva som bør med i økonomiplanen til fylket:

Skal kjempe for bompengekutt på Nordøyvegen

Reduserte bompengar på Nordøyvegen, gjenopning av nedlagte klassar i den vidaregåande skulen, med særleg vekt på YSK-linjer. Og behalde distriktstannklinikkane.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder