Norge må bli en tydelig stemme i Sikkerhetsrådet når klima og menneskerettigheter står på dagsorden. Sikkerhetsrådet er FNs viktigste og mektigste organ og gir medlemslandene muligheter til å utøve betydelig makt. Men det er også en posisjon som kan gi små nasjoner som Norge store utfordringer, når vi blir tvunget til å ta stilling i saker der stormaktene er uenig.
Trudeau gratulerer Norge med seieren
Norge sikret seg plassen etter en langvarig og kostbar valgkamp. I debatten har det vært kritisk røster. Frps Sylvi Listhaug sa rett ut at hun håpte Norge tapte avstemmingen. Hennes begrunnelse var at dette vil «koste mer enn det smaker for norske skattebetalere».
Vi mener det er en for snever inngang til norsk utenrikspolitikk. Diplomati og internasjonalt samarbeid koster penger. Alternativene til det er heller ikke gratis. Det betyr ikke at vi ikke skal stille krav til hva vi kan få ut av de to årene vi nå skal være representert i Sikkerhetsrådet.
Søreide takker nordiske land for støtten
Regimer med totalitære trekk er på frammarsj flere steder i verden. Grunnleggende menneskerettigheter som ytrings- og organisasjonsfrihet er under press. Her må Norge tørre å være en tydelig stemme, selv om det ikke faller i god jord hos vårt naboland Russland eller Kina.
Kampen mot klimaendringer er også en sak med store sikkerhetspolitiske implikasjoner. Vi forventer at Norge også her våger å være tydelig i behovet for nye forpliktende klimaavtaler.
Et tredje område som blir stadig viktigere er havretten. Her var Norge, gjennom daværende havrettsminister Jens Evensen, et foregangsland for å få på plass et forpliktende internasjonalt regelverk. Her ser vi at stormaktene presser på for å sikre seg kontrollen over nye havområder.
Solberg: Norge skal bruke vår plass til å ivareta norske interesser og verdier i en urolig verden
Alle disse saksfeltene er eksempler på viktigheten av en reglestyrt verdensorden, framfor et system der de sterkeste tar seg til rette. Her spiller FN en avgjørende rolle.
Norge har en lang tradisjon som en sterk støttespiller for FN. Det har det vært bred politisk enighet om. Den norske politikeren Trygve Lie var FNs første generalsekretær. Salen i FN-bygningen der Sikkerhetsrådet samles var en gave fra Norge til FN. Den er utformet av arkitekten Arnstein Arneberg, mens veggdekorasjonene ble malt av kunstneren Per Krogh.
At Norge nå for fjerde gang etter krigen igjen tar plass i Sikkerhetsrådet føyer seg inn tradisjon med sterke bånd mellom Norge og FN. Det er det all grunn til å være stolt av.