Sunnmørsposten mener

«Distriktene trenger flere politifolk»

Statsminister Erna Solberg presenterer ny stortingsmelding om politiet.   Foto: Fredrik Hagen

Leder

Da politiet skulle omorganiseres fikk reformen et navn politiet aldri klarte leve opp til. Den såkalte nærpolitireformen har blitt en av regjeringens største hodepiner. I en ny stortingsmelding prøver Erna Solberg å få reformen på sporet igjen.

Nå legges 42 nye tiltakspunkter på bordet. Et av punktene er at den videre styrkingen av politiet skal skje i distriktene. Altså mer ressurser til lensmannskontor og politistasjoner, og ingen økning i ressursene i årene som kommer til de fellesoperative enhetene på politidistriktsnivå.


Sp savner at regjeringen tar ansvar for nærpolitireformen

I stortingsmeldingen om politiet savner Senterpartiet at regjeringen tar ansvar for nærpolitireformen, som partiet mener er en fiasko.


En evaluering utført av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) konkluderer med at reformen har gått på bekostning av lokalpolitiet, men at reformen gradvis begynner å gi positive resultater, blant annet har etterforskningen av de mest alvorlige sakene blitt bedre.

Bakgrunnen for at det ble igangsatt en reform av norsk politi var den harde kritikken politiet fikk i Gjørv-kommisjonen. Det var kommisjonene som ble nedsatt for å finne svar på alt som gikk galt under terrorangrepene på Utøya, og i regjeringskvartalet. En av deres klare anbefalinger var behovet for større og bedre bemanna operasjonssentraler, og at hele den operative virksomheten til politiet måtte styrkes.


Regjeringen vil ha lenger lagring av IP-adresser

For å styrke politiets mulighet til å forfølge digital kriminalitet vil regjeringen pålegge ekomleverandører til å lagre IP-adresser over tid.


Dette har utvilsom ført til at mye politiressurser de siste årene er blitt flyttet inn mot sentrale enheter i både Politidirektoratet og i ledelsen av de enkelt politidistriktene. Selv om dette nok har svekket politiet i distriktene, har det vært nødvendige grep for å møte nye former for kriminalitet. Det være seg kriminalitet på nett, økonomisk kriminalitet, seksualforbrytelser og terrorbekjempelse. Å bekjempe denne typen kriminalitet krever en organisering i store enheter der folk med ulik kompetanse kan jobbe sammen. I det ligger det en sentralisering av politiets ressurser.


Slik skal politiet møte morgendagens kriminalitet

Et annet kriminalitetsbilde gjør at politiet må jobbe på nye måter, men samtidig må politi- og lensmannsetaten fortsette effektiviseringen, mener regjeringen.


Det er en form for erkjennelse fra regjeringen i den nye stortingsmeldingen, om at dette i for stor grad har gått på bekostning av politiets tilstedeværelse i distriktene. Ikke minst gjelder det responstiden i forbindelse med ulykker og andre alvorlige hendelser. Vi hører jevnlig historier om der det lokale brannvesenet er framme på ulykkessteder lenge før politiet. Det er ikke godt nok. Dette dreier seg om folks trygghet i hverdagen. Det er også en viktig politioppgave.

At regjeringen nå endrer litt på kursen er klokt og nødvendig. Justisminister Monica Mæland har tiden fram til valget neste år med å overbevise folk om at dette også er en nærpolitireform.