Boligprisene ser ut til å kunne få ny luft under vingene, løftet til nye høyder av tidenes laveste rente. Etter prisfall og et tregt marked i mars og april, ser pandemien nå ut til å ha sluppet taket i boligmarkedet.

Det er isolert sett et sunnhetstegn.

Går vi inn i en ny periode med bratt prisstigning, er dette imidlertid ikke bare godt nytt. Tvert imot kan det by på problemer både for norsk økonomi og mange førstegangskjøpere.

I Norges Banks rentemøte i mai ble styringsrenta satt til null. Målet var å bidra til å holde hjula i gang og hjelpe norske bedrifter og husholdninger gjennom en krevende tid. Aldri før har den norske styringsrenta vært så lav.

Og bankene fulgte opp med å kutte i boliglånsrentene. Det var også i tråd med sentralbankens andre mål: Å redusere faren for et kraftig fall i boligprisene.

For til tross for at boligmarkedet har hatt noen «rolige» år etter å ha lagt bak seg den heftigste bonanzaen i 2016, er høy husholdningsgjeld og høye boligpriser fortsatt en betydelig risiko for stabiliteten i norsk økonomi.

Husholdningenes gjeldsbelastning er på et historisk høyt nivå. Lave renter og høy sysselsetting gjør det til å leve med. Med en langvarig økonomisk nedtur i kombinasjon med høy, vedvarende arbeidsløshet kan det imidlertid bli en eksplosiv cocktail.

Den gradvise gjenåpningen av samfunnet etter koronastenginga har så langt gitt en raskere bedring i økonomien enn det Norges Bank så for seg i maimøtet. Husholdningenes etterspørsel har tatt seg opp, og tallene for ledigheten har gått ned.

Før helga kom ferske tall for boligprisene fra Eiendom Norge. De viser at boligmarkedet i løpet av mai og juni har tatt igjen mer enn det tapte fra korona-smellen i markedet i mars og april. I deler av landet ser vi den største juni-prisveksten noensinne.

For alle som var midt i et boligskifte, og nettopp hadde kjøpt ny bolig før de hadde fått solgt den gamle, gir dette grunn til å puste noe lettere. For alle de som er på veg inn i boligmarkedet, kan det gi grunn til å holde pusten.

Til nå er det nemlig førstegangskjøperne som ved det lovfesta kravet til egenkapital har blitt nødt til å betale den høyeste prisen for politikernes forsøk på å redusere risikoen fra boligmarkedet i norsk økonomi.

En ny periode med svært lave renter kan på ny drive boligprisene oppover. Bare høy arbeidsledighet kan motvirke dette. Begge deler gir unge, nyutdanna en høyere terskel å klatre over.

Moderat prisvekst må være målet, og flere enn førstegangskjøperne må være med å betale for å få dette til.