Politiet ser ut til å slite med å nå bemanningsmålet på to per tusen innbyggere innen fristen. I første halvår i år har riktignok antallet politiårsverk økt, men bare på grunn av midlertidige «koronastillinger» og sommervikarer.

Skal politidistriktene nå målet om to politifolk per tusen innbyggere innen utgangen av 2020, må opptrappingen skje raskt.

Ansvaret for dette hviler på flere enn politiet sjøl. Stramme budsjett og hårete bemanningsmål er en dårlig kombinasjon.

Politidirektoratet offentliggjorde fredag halvårstallene for bemanningen. De forteller altså om vekst det siste året, men uten de 400 midlertidige stillingene politiet fikk i forbindelse med koronapandemien, så hadde tallet vært negativt.

For flertallet av politidistriktene har den negative utviklingen fortsatt også det siste halvåret, slik at politibemanningen faktisk synker, målt i faste stillinger

Det rimer dårlig med regjeringens mål om at bemanningsnormen skal være nådd i løpet av det neste halve året, i alle fall distriktsvis.

Møre og Romsdal politidistrikt er blant dem som kan vise til vekst, både fra årsskiftet og sammenlignet med samme tid i fjor.

Per 30. juni hadde distriktet 430 politistillinger, inkludert 13 midlertidige «koronastillinger».

Distriktet har også uten disse en økning i politiårsverk, og ligger i dag an til å klare å nå målet de har fått av Politidirektoratet for 2020. Da vil Møre og Romsdal ha rundt 30 flere politistillinger sammenlignet med samme periode i fjor.

Så langt ligger imidlertid distriktet i den nederste enden av tabellen, slik det har vært i mange år.

Der er det imidlertid tett mellom lagene, i den grad det er en trøst. Bare to distrikter har passert to politistillinger per 1.000 innbyggere: Oslo og Finnmark. Flertallet har fremdeles et stykke igjen.

Justisdepartementet mener at det nå er opp til politiet sjøl å nå målet i løpet av året. Ifølge departementet er det bevilget nok penger i budsjettet for 2020. Politidirektøren har på sin side gitt beskjed om at dette må prioriteres, og at det må jobbes hardt.

Stramme budsjettrammer er likevel forklaringen fra flere av distriktene på at det går trått.

Mest sannsynlig ligger sannheten et sted midt mellom.

Politiets budsjetter er økt, men økt politikraft gir også behov for opptrapping andre steder.

Noe av dette er det politikerne kaller byråkratisering og sentralisering av politiet. Uten dette vil vi imidlertid få nye flaskehalser.

Og det var vel aldri målet?