Skal du legge deg flat og beklage, så gjør det før du har blitt grundig lagt i bakken av andre. Hurtigrutens seine sjølkritikk etter smitteutbruddet på «Roald Amundsen» er like ille som måten de fikk smitten om bord.

Tilliten til selskapet er tynnslitt, og saken er til skade for en hel næring.

Ikke en eneste enkeltsak under koronakrisa i Norge ligner mer på et totalhavari enn denne.

Da «Diamond Princess» ble lagt i karantene med 700 smittede i Yokohama i februar, var det til da med halvparten av verdens kjente smittetilfeller utenfor Kina. 14 døde. Siden den gang har cruisefartøy med koronasmitte vært ett av pandemiens store skrekkscenarioer.

Likevel handler Hurtigruten så hjelpeløst som de gjør etter først å ha vært pådriver for å få gjenoppta sine cruise.

En gruppe filippinske sjøfolk fikk mønstre på uten først å ha vært i karantene. Så, når smitten først er konstatert, unnlater selskapet å informere og handle. Fredag kommer skipet til land i Tromsø, to dager etter at smitten er kjent.

Noen av de sjuke blir hentet i ambulanse. Andre kjørt til sjukehus i drosje. Men over landgangen slippes altså 170 passasjerer fritt på land, uten å bli informert om faren de var utsatt for – og kunne utsette andre for.

Selskapet lar være – eller klarer ikke, å informere passasjerene, til tross for at dette allerede onsdag ble avtalt i et møte med Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet mener at Hurtigruten brøt en avtale.

Hurtigruten nølte lenge med å snakke med mediene. Smittevernlegen i Hadsel blir også presset til å la være å nevne Hurtigruten i en pressemelding om et smittetilfelle i kommunen. «Hurtigruten ønsker ikke at dette kommer ut», skriver han i en e-post til FHI onsdag – altså fortsatt to dager før skipet legger til kai i Tromsø.

Hva Hurtigruten ønsket eller ikke ønsket, må de få svare for sjøl. Sett i forhold til hvordan de faktisk handler, er dette imidlertid ingen urimelig tolkning. Det tegnes et klart bilde av et selskap som er mer opptatt av å dysse ned enn å klare opp.

Hurtigruten-direktørens uttalelser lørdag om at rederiet har fulgt alle nasjonale og internasjonale regler svekker ikke dette inntrykket, og styrker heller ikke troverdigheten i beklagelsen to dager etter.

Nå skal saken granskes. Sjøfartsdirektoratet skal granske, fylkeslegen skal granske, rederiet har bestilt egen gransker og politiet skal etterforske. Dette er sannelig ikke en gransking for lite.

Imens er Hurtigrutens navn spredt i internasjonale medier med et knallrødt Covid 19-stempel. Var målet å beskytte merkevaren og omdømmet, så har i alle fall effekten blitt stikk motsatt.