Sunnmørsposten mener

«Svært alvorlig situasjon for Vard»

Det italiensk eid skipsbyggingskonsernet sine store virksomhet på Sunnmøre har gått på tap etter tap i årene etter det store oljeprisfallet i 2014.Det er svært bekymringsfullt.  Foto: Staale Wattø

Leder

Vard fikk et årsresultatet i 2019 på minus 2,2 milliarder kroner. Underskuddet er nesten 400 millioner kroner høyere enn for 2018, som i sin tur var et år med et fryktelig svakt resultat for Vard-konsernets virksomhet i vårt område.

Det italiensk eide skipsbyggingskonsernet sin store virksomhet på Sunnmøre har gått på tap etter tap i årene etter det store oljeprisfallet i 2014.


Gikk 2,2 milliarder i minus i 2019

Inntektene til Vard gikk opp med 452 millioner, til nær åtte milliarder i 2019. Men driftsresultatet ble negativt med nær to milliarder.


Det er svært bekymringsfullt. Problemene i Vard er et speilbilde av den svært vanskelige situasjonen hele skipsbyggingsbransjen er inne i. Ulstein-konsernet har hatt store tap de siste årene og alle er kjent med hvilke problemer Kleven har stått i.

Det store paradokset er at det ikke er ordrebøkene som er hovedproblemet. Vard har en ordrebok bestående av 25 fartøy, inkludert verftet i Vietnam, med en kontraktsverdi på 17,1 milliarder kroner. Verftsgruppen sitt store problem er å omgjøre ordrebøkene til positive tall på bunnlinja.

Vi tviler ikke et øyeblikk på at dette blir det jobbet med hver eneste dag, men så langt er fasiten at de taper voldsomme beløp på de skipene de bygger.

Alle vet at det ikke kan vedvare. Vards eiere, italienske Fincantieri, tjener totalt sett penger på sin drift. Men det er åpenbart at ingen eiere sitter i ro og ser på tap i den størrelsesorden Vard har hatt de siste årene.

I vårt område er Vard nærmest som en hjørnesteinsbedrift å regne, med sine store verftsanlegg i Tomrefjord, Brattvåg og Søvik. Vard har satset stort på ekspedisjonscruise-markedet. Når dette markedet kommer tilbake er det vel ingen i dag som vet. Koronaepidemien vi står midt i gjør situasjonen ytterligere vanskelig for hele verftsnæringen som er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

I sum er dette en svært alvorlig situasjon, ikke bare for dem som har sitt arbeid ved skipsverftene, men for hele vår region.

Staten har lagt fram den første krisepakken rettet mot den maritime industrien. Det er neppe nok. De grunnleggende problemene for hele den maritime industrien ser ut til å være så store at det vil være behov for betydelig større bidrag fra staten.

Men det forutsetter at verftene klarer å tjene penger på de kontrakten de inngår. Det er en grunnleggende forutsetning for at verftsindustrien skal komme seg gjennom den krisen de står i.