Sentralbanksjef Øystein Olsen fikk kjørt seg da han forsvarte ansettelsen av ny oljefondssjef overfor finanskomiteen på Stortinget mandag. Det vil være en betydelig overdrivelse å si at han briljerte.

Toppkarakteren må han nok se langt etter.

Han snublet seg gjennom deler av høringen. Verre enn dette kan likevel mangel på informasjon til finansministeren være. Det kan komme til å koste ham dyrt.

En telefonsamtale med finansminister Jan Tore Sanner (H) ble sentral i den åpne høringen. Sentralbanksjefen orienterte i samtalen om ansettelsen av finansmannen Nicolai Tangen (53) som ny sjef for Oljefondet.

Ifølge Olsen innledet finansministeren samtalen med at han har noen bekymringer. I munnen på en statsråd er det så langt fra «small-talk» som det kan komme.

Likevel velger altså sentralbanksjefen å la være å informere om at sentralbanken har godkjent at Tangen skal fortsette som hovedeier og beholde stemmekontroll i forvalterselskapet AKO Capital og beholde milliardfond i samme system.

Olsen informerer finansministeren om Tangens økonomi, formue, beskatningsspørsmål, bosted og omdømme. Kjernen i alt dette er nettopp dette eierskapet – i et milliardfond med store eierposter og bånd til skatteparadiser.

Selv ikke etter at samtalen er over, ser sentralbanksjefen ut til å reflektere særlig over om han burde informert om at eierskapet fortsetter.

Både Olsen og hovedstyret har vært overbevist om at Tangen var den overlegent beste kandidaten til jobben. Det har de sikkert rett i, i alle fall så langt som det er snakk om faglige kvalifikasjoner og tidligere meritter.

I en slik stilling kreves det imidlertid også tillit. En viktig forutsetning for den er uavhengighet. Her er Tangens roller i AKO-systemet problematiske, om enn kanskje ikke diskvalifiserende.

Sentralbanken og Tangen har gått langt i å bygge skott mellom Tangen og AKO-systemet for å sikre at det ikke skal være det. Olsen mener at dette «for alle praktiske formål» har eliminert risikoen for interessekonflikter.

Sentralbankens representantskap er ikke like sikre. De frykter at skottene kan lekke eller briste, og ser derfor Tangens 43 prosents eierskap i AKO Capital som et vesentlig forhold som finansministeren burde vært informert om ifølge informasjonsplikten i Sentralbankloven.

Diskusjonen om hva som er vesentlig blir sentralt, både for spørsmålet om Oljefondets uavhengighet og sentralbanksjefens framtid.

Har han unnlatt å informere om vesentlige forhold rundt ansettelsen, kan jobben hans henge i en tynn tråd.