Sunnmørsposten mener:

«Må tøyle reklamens skadelige makt»

Kroppspress: Mens flest jenter får slankerelaterte reklamer, får flest gutter reklame for muskelforstørrende produkter.   Foto: Thomas Brun / NTB scanpix (Illustrasjonsfoto)

Leder

Barn skal ikke pepres med reklame for å gå ned i vekt og for produkter som skal gi dem større muskler. Barn skal få lov til å være barn, og skal ikke utsettes for slikt press.

Det gjelder for så vidt alt reklamepress, men særlig reklame som kan skape kroppspress, følelse av utilstrekkelighet og psykisk uhelse.

Klarer ikke markedsaktørene å skjerme dem, må lovgiverne gjøre det.


Barn får store mengder kroppsfokusert reklame på nett

Én av fire 9- til 12-åringer har fått reklame for å gå ned i vekt og for produkter som skal gi større muskler. Medietilsynet er bekymret for økt kroppspress.


Medietilsynet la fram undersøkelsen «Barn og medier 2020» tirsdag. Der kommer det fram at barn helt ned til 9-årsalderen utsettes for store mengder reklame. Blant denne finner vi også reklame for produkter som spiller på idealer for kropp og utseende, reklame som til dels fremmer usunne og urealistiske kroppsidealer.

Hvert fjerde barn opp til 12-årsalderen har fått reklame om slanking og muskelbygging. For de mellom 13 til 18 gjelder dette halvparten.

Resultatene i undersøkelsen er kanskje ikke særlig overraskende. Slik reklame er heller ikke noe nytt. Det betyr likevel ikke at det gir mindre grunn til bekymring. Barn og unge er særlig sårbare for denne type reklame.


Medietilsynet støtter forslag om å merke retusjert reklame

Medietilsynet støtter lovforslaget om å merke retusjert reklame. Det kan bidra til å minke kropps- og utseendepress i sosiale medier, mener tilsynet.


Måten denne reklamen spres på gjennom sosiale medier, både som åpen reklame og sponset innhold, gjør også at eksponeringen er mer massiv og tilgjengelig enn for et tiår eller to siden.

Mellom hver tredje og hver fjerde som svarte at de har mottatt slik reklame, svarer at de ikke likte det. Flertallet av dem sier imidlertid at de ikke bryr seg. Det betyr likevel ikke at de ikke påvirkes.

Barn og ungdom er i en alder da mange er utrygge og lett utsettes for sosialt press rundt kropp og utseende.


Kronikk om manipulerte bilder:

«Flere tar en «Kardashian» på selfien»

Kronikk


Normene de utsettes for er svært trange, og reklamebudskap som forsterker dette og smalner inn rammene for hva som er normalt, kan svekke selvfølelsen og øke risikoen for spiseforstyrrelser, depresjon og andre psykiske plager.

Press knyttet til kropp og utseende er ved siden av skolerelatert press da også blant de viktigste årsakene til psykiske helseplager blant unge.

De siste tiårene har stadig flere unge rapportert om slike plager. Omfanget av selvrapporterte psykiske helseplager har økt hvert eneste år siden Ungdata startet med å kartlegge dette for ti år siden.


Sophie Elise legger seg flat etter omstridt innlegg

Bloggeren Sophie Elise Isachsen (24) beklager innlegget om hodebunnstatovering etter kritikk fra bloggkollega Kristin Gjelsvik (32).


Reklamen er sjølsagt ikke den eneste årsaken. Reklamen skapes heller ikke i noe vakuum. Underholdningsindustrien må sammen med media – både de tradisjonelle og nye, bloggere, deler av idretten og andre være med på å bære ansvar for dette.

Likevel vil et regelverk for denne type reklame være et godt sted å starte.